PST mottok over to tips om dagen i fjor: – De er frustrert over hvordan de har blitt behandlet

Dette skal til for å havne høyt på PSTs trusselpyramide.

Den terrorsiktede 18-åringen er en av rundt 3000 som PST hadde plassert lavest i deres trusselpyramide. Han er nå siktet for drap med hensikt om å begå terror. Foto: Privat

I fjor fikk PST inn 790 tips om uavklarte trusler. Det utgjør i snitt litt over to tips om dagen. Dette var personer som kom på toppen av alle truslene sikkerhetstjenesten allerede kjente til.

En av dem PST har fått tips om i løpet av de siste årene, er den terrorsiktede 18-åringen etter drapet på Tamima Nibras Juhar.

Til sammen har PST rundt 3000 personer som vurderes å utgjøre en lav trussel. Noen har de fått tips om, andre har de funnet selv.

– Noe kommer gjennom vår digitale tilstedeværelse, andre finner vi fordi vi har egne metoder som sikkerhetstjeneste, sier Sørensen.

Hvor PST er til stede, ønsker de ikke å si noe om. Men det er krevende å tråle sosiale medier eller nettforum etter radikaliserte nordmenn.

– Det er vanskelig å kartlegge hvem som er bak en bruker. Det trenger heller ikke å være en person som er i Norge.

Men hvordan havner man på PSTs liste? Og hvem er på den?

Politiets sikkerhetstjeneste holder til i Nydalen i Oslo. Der jobbes det blant annet med å stoppe politisk motivert vold og terror. Foto: Gorm Kallestad / NTB

PST: – Det er lov å være radikal

Etter loven har PST ansvaret for å etterforske lovbrudd som faller inn under kapittel 17 i straffeloven: Vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser. I tillegg skal de forebygge og etterforske sabotasje, politisk motivert vold og terror.

Det er særlig når det er fare for vold at PST jobber med saken, forteller seniorrådgiver Siv Sørensen ved kontraterroravdelingen i PST.

– Innenfor demokratiet er det helt lovlig å være imot demokratiet. Det er lov å være radikal, ha voldsomme meninger og uttalelser om institusjoner. Det er også lov å være imot alle liberale verdier, sier hun.

Skillet begynner når en person eller gruppe vil endre samfunnet og legitimerer det med voldsbruk.

Det er også her PST må jobbe for å finne ut hva de skal gjøre med personene de får tips om.

Vilje eller ikke?

Personene det tipses om, plasserer PST i en såkalt trusselpyramide.

Hvordan disse personene rangeres i de ulike stegene i trusselpyramiden, avhenger av flere ting. Ofte vet PST minst om dem som havner nederst i pyramiden. Sørensen peker på flere forhold som kan føre til at noen havner i denne delen:

• De har fremsatt «ekstreme ideologiske holdninger og påstander».
• PST har ikke informasjon som tyder på at de er villige til å bruke vold, planlegger vold eller utgjør en voldsrisiko.

– Det er det vi prøver å avklare. Det er som å pusle et puslespill. Vi samler brikker fra ulike hold, så setter vi det sammen og prøver å gi et slags oversiktsbilde, sier Sørensen og legger til:

– I kategorien «lav» har vi ofte svært få brikker.

For å havne høyere i pyramiden må informasjonen PST sitter på, være mer konkret.

– Da får vi vite at noen planlegger eller forsøker å planlegge en terrorhandling. Eller at de beveger seg over i en mobiliseringsfase eller aktivt oppfordrer til handling.

Hvor mange som er i de to øverste kategoriene, ønsker ikke PST å gå ut med. Men de peker på at flere personer blir radikalisert. De ønsker heller ikke å si noe konkret om hvilke tiltak de bruker hvis personer flyttes til høyere steg i pyramiden.

Men hvem er de rundt 3000 i den laveste delen av PSTs trusselpyramide?

Sosiale medier og krypterte meldingstjenester er blant stedene som PST og andre sikkerhetstjenester må følge med på for å overvåke både ekstreme islamistiske og høyreekstreme miljøer. Foto: Andy Wong / AP / NTB

Unge menn

Det er personer PST har fått informasjon om, eller etterretning som de selv kaller det, som viser en ekstrem ideologisk holdning, som støtter terror eller terrororganisasjoner eller har ekstreme ideologiske holdninger i en eller annen form.

– Vi har noen tilfeller av kvinner, men menn blir i størst grad radikalisert, forteller Sørensen. De unge mennene som oftest ender som voldsutøvere, er statistisk sett ofte i 17–18-årsalderen til tidlig i 30-årene.

Sørensen trekker frem noen andre fellestrekk:

– De har opplevd mye motgang, er sinte, føler på avmakt, er frustrerte over hvordan de er blitt behandlet og hvordan livet deres har vært, sier hun.

Hun påpeker at de som blir radikalisert, ikke alltid er ressurssvake. Og at de som utfører terror- eller voldshandlinger, ofte har dårlig tilknytning til skole og arbeidslivet.

I fjor hadde PST en koordinert aksjon der tenåringer og unge over hele landet fikk besøk av sivilt kledde PST-ansatte. I lang tid hadde sikkerhetstjenesten fulgt med på et nettverk som kom med svært grove påstander på nett. Det ble snakket om å begå vold og skade minoriteter. De uttrykte støtte til og hyllet terrorister. Det ble så grovt at PST mente at det var nødvendig å handle.

Den terrorsiktede 18-åringen etter drapet på Kampen ble aldri oppsøkt av ansatte fra PST. Det skyldtes rett og slett at miljøet de aksjonerte mot i fjor, kom med uttalelser som lå tett opp til PSTs straffebud, ifølge Sørensen.

– Der hadde vi mye mer informasjon om støtte til politisk motivert vold og oppfordring til vold.

For at PST skal pågripe noen, må det være «skjellig grunn til mistanke» om at personen har gjort eller forsøker å gjøre noe straffbart.