PST om radikalisert ungdom: Hver tredje har en diagnose

6 hours ago 2

PST ville finne ut mer om ungdom i kontakt med høyreradikale miljøer, og som sto i fare for å utgjøre en terrortrussel. Nå har de noen svar.

Oppdatert tirsdag 14. oktober kl. 04:54

PST har undersøkt ungdom involvert i høyreradikale miljøer for å lære mer om risikoen for terror og grov vold.
Så mange som en tredel har diagnoser fra psykiatrien.
PST ønsker tettere samarbeid med skoler, helsevesenet og kommuner for å forebygge radikalisering blant ungdom.
En lovendring kan forsterke pålegget til helsepersonell om å dele bekymringer med PST og politiet.

– En viktig fellesnevner er at de er fascinert av grov vold. Det er det nye. Volds-fascinasjonen kommer først, sier Inga Bejer Engh til VG.

Det tidligere barneombudet er nå assisterende sjef i PST, Politiets sikkerhetstjeneste. Der jobber hun mye med å forebygge at ungdom radikaliseres og begår terrorhandlinger eller politisk motivert vold.

– Vi har sett nærmere på i underkant av ett hundre tilfeller hvor PST har en bekymring knyttet til mindreårige med høyreekstremistiske holdninger. Vi ser at en tredel av ungdommene hadde en diagnose på en psykisk lidelse, sier Engh.

– Dette er ikke forskning, presiserer hun.

Diagnosene er allerede vurdert av helsepersonell. Ofte skal det være former for utviklingforstyrrelser, en lavere grad av autisme.

På PSTs radar

I fjor sommer gjennomførte PST bekymringssamtaler med et større antall barn og ungdommer, og deres pårørende.

Alarmen gikk etter at et økende antall barn og ungdommer var i direkte kontakt med høyreradikale miljøer.

Tenåringene havner på PSTs radar dersom det er mistanke om at de planlegger grov vold eller terror, eller at de oppfordrer andre til vold.

Motorvei til radikalisering

PST arrangerte mandag en helsefagdag med representanter fra helsevesenet, der radikalisering av mindreårige var et av temaene. Der la Inga Bejer Engh fram en rekke funn fra PSTs egen gjennomgang av tilfeller der PST har registrert bekymring for mindreårige med høyreekstremt tankegods:

– I svært mange tilfeller er det fascinasjonen for vold, og ikke ideologien, som kommer først, sier hun.

Og utdyper:

– Grenseoverskridende adferd blant ungdom er sjeldent dypt ideologisk. Unge kan trekkes mot ekstremt innhold av flere grunner. De er på søken etter sosialt fellesskap, spenning, eller de er ideologisk nysgjerrige.

– De mindreårige finner fram til ekstremistisk innhold på nett. Det er tanker og ideer som kan forklare og rettferdiggjøre deres ønske om å utøve grov vold. Og det kan utvikle seg videre i stort tempo. Sosiale medier kan være en motorvei til radikalisering. Ungdommene trekkes raskt fra Tiktok og andre sosiale medier, og inn i lukkede og krypterte grupper, forklarer Engh.

– Det stemmer helt med funn fra andre land. Og funnene er helt på linje med rapporten fra ekstremismekommisjonen, legger hun til.

Fellesnevnere

Ungdommene som har vært i PSTs søkelys, har mye mer enn diagnosen til felles:

Det er som regel unge gutter, mange midt i tenårene. PST har tidligere sagt at de yngste er bare 12 år gamle.
Rask radikalisering er på ingen måte bare et fenomen i de største byene. PST har oppsøkt ungdom over hele landet.
Mange har lite sosial kontakt, de sitter hjemme og radikaliseres over nett.
Mange har opplevd livskriser som avvisning eller brudd med omsorgspersoner. Det kan være egen familie, eller hyppige flyttinger under barnevernets omsorg.
De kan ha vært utsatt for familievold.

Unyansert tankesett

Ungdommer som har har en form for autisme, kan være lettere enn andre å påvirke:

– Det er viktig å presisere at en autisme-diagnose ikke i seg selv er en grunn til å sende en bekymringsmelding til PST, sier Benedicte Skirbekk. Hun er barne- og ungdomspsykiater og klinikkleder ved Lovisenberg sykehus i Oslo.

– Om lag en prosent av befolkningen har en form for autisme. De aller fleste fungerer på en positiv måte i samfunnet. Men ungdom med det vi kaller autismespekterforstyrrelse, kan ha en noe unyansert tankemåte, et svart og hvitt tankesett på tilværelsen og en dårligere sosial forståelse. Det kan gjøre dem sårbare og lett påvirkelige, sier Skirbekk.

Inga Bejer Engh sier at denne kunnskapen er viktig for å hindre at barn og ungdom blir ofre for høyreradikalisering.

– Vi sprer denne kunnskapen fordi PST kan ikke gjøre denne forebyggende jobben alene. Skolene, helsevesenet og kommunene må også forstå hva som kan drive ungdommer inn i radikalisering og hindre at de begår politisk motivert vold, sier hun.

Rett og plikt å dele

Et ferskt lovforslag er ment å gjøre informasjonsutveksling mellom politiet og helsevesenet enklere.

Regjeringen publiserte i sommer et forslag til lovendring, om å gi helsepersonell større rett og plikt til å dele informasjon med politiet og PST om personer med psykiske lidelser som kan utgjøre en voldsrisiko. Forslaget er ment å styrke samfunnsvernet, ifølge regjeringen.

Read Entire Article