Ulrikke burde fått jobbe

Av: KAVEH RASHIDI

Lege og skribent

Da jeg først leste saken om at Ulrikke Brandstorp ikke fikk fortsette som programleder i «Bakemesterskapet» «Bakemesterskapet» Program på NRK.etter fødselen, tenkte jeg:

Dette er vanlig i bransjen. Midlertidige kontrakter, utskiftinger, fornyelser. Det skjer.

Men jeg har endret mening.

På «Dagsnytt» 18 i går var Ulrikke modig og argumenterte sin sak.

NRK var på sin side uklare:

«Mange hensyn som må tas», «mange vurderinger» og «hensynet til Ulrikke er viktigst».

Men NRK sier også de ønsket «forutsigbarhet og ro».

Innrømmer de ikke da at nybakte mødre er annenrangs, og skal nedprioriteres fordi de har født?

Artist og programleder Ulrikke Brandstorp på «Dagsnytt 18». Foto: Skjermdump, NRK

Ulrikke ville tilbake.

Hun fødte brått før tiden, men ønsket – og hadde medisinsk støtte fra sykehuset – til å gå tilbake til jobb.

Likevel ble det satt inn en annen.

Man må faktisk ikke ta permisjon etter fødsel i Norge. Det er verken ulovlig eller uansvarlig å ville jobbe.

Det kan faktisk være det beste for noen kvinner, og det burde være opp til kvinnen selv.

Jeg skjønner at det finnes HR-råd, rutiner og medisinske anbefalinger. NRK vil bare Ulrikkes beste.

Men i denne situasjonen er det bare én person som bestemmer over kroppen sin, situasjonen sin og barnet sitt:

Kvinnen som nettopp har født.

Det er hun som bør ha siste ord – og som kjenner egne evner best.

Noen vil hevde at dette handler mer om barnet enn om moren.

At et prematurt barn trenger maksimal tilstedeværelse fra mor, og at det bør trumfe alt annet. Jeg forstår det perspektivet.

Men det blir også et spørsmål om hvem som får definere «barnets beste».

Er det arbeidsgiver, samfunnet – eller mor selv, i samråd med helsepersonell?

Jeg mener det siste.

Ikke fordi barnet ikke er viktig, men fordi mor også er en selvstendig person med rett til å vurdere egne grenser og kapasiteter.

Hva ville jeg sagt som lege?

Hadde jeg vært fastlegen til Ulrikke, ville jeg ha anbefalt henne å glemme jobben.

Slike muligheter kommer og går, ville jeg ha sagt.

Selv om du kan jobbe – og av strategiske årsaker kanskje burde jobbe – så sier min erfaring som lege og trebarnsfar at det ikke er verdt det.

Men min anbefaling er nettopp det:

En anbefaling, ikke en avgjørelse.

Velger hun noe annet, skal jeg ikke moralisere.

For hva slags signal sender vi når en kvinne ikke får komme tilbake til en jobb hun både ønsker og har helse til å gjennomføre – fordi hun har blitt mor?

Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

Videre ville jeg som fastlege vært nysgjerrig på hvorfor Ulrikke vil tilbake på jobb så tidlig.

Det handler definitivt ikke om at hun er en dårlig mor. Antakeligvis er hun drevet av frykten for å miste jobbmuligheter i fremtiden.

Dessverre er det en realitet at det å bli mor kan bremse karrieren til kvinner, i langt større grad enn farskap begrenser menns karrierer.

Denne saken handler derfor om kvinners muligheter i arbeidslivet når de blir mødre. Om hvordan vi mister dyktige damer fra posisjonene sine.

Fordi systemet vårt er satt opp med en idé om hva det vil si å bli mor.

Et annet hensyn NRK må ta, er produksjonen.

Vil en nybakt mamma kunne gi den arbeidskraften, tilstedeværelsen og forutsigbarheten en slik innspilling krever?

Hvis svaret er nei, så er det helt «fair» – men må ikke NRK da si det rett ut?

«Vi mener nybakte mødre er uegnet som programledere for Bakemesterskapet.»

Jeg lurer på om dette ligger i underteksten, men at man selvfølgelig ikke kan si noe slikt høyt.

Ingen ønsker å utsette eller kansellere en kostbar TV-produksjon. Men Ulrikke tilbød seg å jobbe.

Hun var medisinsk klarert. Det hadde vært mulig å ta henne på ordet, få en legeattest og samtidig ha vikaren klar i kulissene.

Det ville i det minste vist tillit – og sendt et signal om at kvinner ikke automatisk mister plassen sin når de føder.

Ja, NRK ville risikert kritikk uansett hva de gjorde.

Avisoverskriftene ville vært voldsomme om de tok inn en programleder dagen etter fødsel.

Jeg forstår dem godt.

Hadde Ulrikke kommet tilbake og blitt syk, eller barnet blitt dårlig, kunne de blitt beskyldt for å drive rovdrift.

Men det er nettopp derfor det er viktig å bygge strukturer som støtter kvinnen – ikke som fratar henne valget for sikkerhets skyld.

Det er her likestillingskampen foregår nå.

Dette er ikke et angrep på NRK. Jeg vet at de ikke mener vondt. Nettopp derfor er det interessant at det går skeis.

Og saken er en påminnelse til oss alle om at kvinnekampen i 2025 ser annerledes ut enn før.

Den foregår ikke ved å fordele støvsuging og matlaging. Den foregår i kontrakter, vikariater og på bakrommet i arbeidslivet.

Så ja. Heia Ulrikke. Heia bedre dialog omkring disse vanskelige temaene.

Og heia ekte likestilling – som handler om frihet. Også friheten til å velge annerledes enn forventet.

• En versjon av innlegget ble først publisert på Facebook, og er gjengitt med tilatelse.