Rapport: Ungdom utsatt for trusler etter voldsoppdrag for kriminelle

«En ung utøver mottok drapstrussel etter at vedkommende avstod fra et godtatt voldsoppdrag. Utøveren hadde fått i oppdrag å drepe en person og mottok et skytevåpen før han så trakk seg fra oppdraget. Da våpenet ikke ble levert tilbake, ble både utøver og hans nærstående utsatt for drapstrusler».

Eksempelet er et av flere i en fersk rapport om unge som påtar seg voldsoppdrag i Norge.

For første gang deler Kripos detaljer om konsekvensene ungdom som tar på seg voldsoppdrag for kriminelle står overfor.

– Det psykologiske presset og trusler som har oppstått i etterkant av en hendelse, det har vi også sett i Norge, sier Ole Jørgen Arvesen i Kripos til NRK.

Ifølge rapporten finnes det tilfeller hvor ungdommer har blitt utsatt for trusler gjennom fysisk oppmøte, verbalt i talemeldinger eller skriftlig via krypterte plattformer.

– Det kan jo være trusler om at de skal gå etter vedkommende selv, eller vedkommendes familie, eller det kan være at man blir bøtelagt. At hvis man ikke gjør det man er blitt enige om, så får man en bot, sier Arvesen.

Fikk mulighet til å «gjøre opp for seg»

2025 har vært preget av flere saker hvor mindreårige har tatt på seg voldsoppdrag på vegne av kriminelle aktører. Flere av dem mener politiet har fått oppdrag av svenske kriminelle. De yngste barna politiet har sett, er i 12-årsalderen.

Kripos kaller dette violence as a service, eller vold som handelsvare (VAAS).

I rapporten kommer det frem at de unge voldsutøverne behandles som engangsressurser av kriminelle nettverk.

– Rapporten viser at de kriminelle nettverkene har en kynisk bruk og kast-mentalitet overfor ungdom som rekrutteres til å begå voldshandlinger, sier Arvesen.

De som ikke pågripes med en gang, benyttes i nye oppdrag.

Kripos omtaler et annet eksempel i rapporten, om en tenåring som trakk seg på vei til gjerningsstedet i det første oppdraget hen fikk:

«Senere fikk vedkommende en sentral rolle i tilretteleggingen av et annet voldsoppdrag. Det er usikkert hvorfor vedkommende gikk fra utøver til tilrettelegger, men tilgjengelig kommunikasjon mellom partene tyder på at han ble tilbudt å «gjøre opp for seg» ovenfor Foxtrot ved å ta nye oppdrag.»

Mener de har avverget 30 konkrete oppdrag

Kripos mener de har avverget om lag 30 planlagte voldsoppdrag i år.

Unge gutter har blitt pågrepet, innbrakt og mistenkt for å ha påtatt seg avbrutte oppdrag i hele landet:

• I Tromsø har gutter i 14-15 års alder fått tilbud om oppdrag i sosiale medier
• I Kristiansand er en 16-åring og en 17-åring siktet etter å ha snakket med bakmenn på krypterte apper
• I Rogaland etterforskes en 16-åring og en 17-åring for det samme. Saken ses også på i sammenheng med sakene på Østlandet denne høsten.

I flere av sakene har Kripos undersøkt om de rekrutterte ungdommene er utsatt for vold eller trusler før, under eller etter voldsoppdrag. Dette har man sett flere eksempler på i Sverige.

Kripos mener ikke å ha sett eksempler på fysisk vold mot utøvere som har mislyktes eller trukket seg fra oppdraget de har fått. Samtidig mener de det trolig er store mørketall.

– I hvilken grad frykter dere at denne utviklingen vi har sett i Sverige, vil kunne komme til Norge?

– Disse kriminelle aktørene bryr seg ikke så mye om grenser, men mer om markeder. Så det er ikke sånn at et problem starter eller slutter på den norsk-svenske grensa, sier Arvesen i Kripos, og legger til:

– Vår vurdering er at det er en høyst reell risiko for at lignende ting kan skje i Norge.

«Sentral strategi»

Truslene mot familie og nære formidles som regel til utøveren, men Kripos har også sett eksempler på at det er rettet direkte mot de nærstående, ifølge rapporten.

Bruken av barn og unge beskrives som en sentral strategi for de kriminelle aktørene.

– Ungdommene gir nettverkene og bakmenn et handlingsrom og en rekkevidde for å markere tilstedeværelse over geografiske områder hvor de ikke selv befinner seg. Vi som samfunn må slå ring rundt disse ungdommene, sier Arvesen.

Kripos mener også at ungdommer føler at de ikke har noe valg, etter å ha kommet i kontakt med kriminelle nettverk.

«Dersom valget står mellom å bryte loven eller bli utsatt for voldskapabiliteten til de kriminelle nettverkene, så velger de heller å bryte loven», heter det i rapporten.