2 hours ago
2
– Det er vanskelig å forstå
at et så stort selskap kunne opptre på denne måten, sier Viktor Vasechko.
35-åringen er fra Ukrainas nest største by, Kharkiv, tett på den russiske grensen.
Under Russlands invasjon av Ukraina i 2022 var byen en av de hardest rammede.
Vasechko kom som flyktning til Norge i 2023.
– Norge ga meg muligheten
til å være i trygghet, og det er derfor jeg er her i dag, forteller han.
Starten på marerittet
35-åringen jobber som bud i Foodora, og for å få den jobben måtte han opprette et enkeltpersonforetak.
Det var slik marerittet begynte for ukraineren.
De første månedene i Norge hadde han et mobilabonnement i Telia.
En dag ble han oppringt av en selger som jobbet for mobilselskapet Unifon.
– På det tidspunktet hadde jeg en helt vanlig avtale med Telia, som en ordinær forbruker.
– Representanten fra Unifon opplyste at de hadde bedre vilkår, forteller Vasechko.
Han sier han mottok en SMS med spørsmål om å bekrefte vilkårene, og at han trykket «OK».
Senere skulle avtalen også vise seg å ha noen andre vilkår, som 35-åringen sier han ikke ble opplyst om i samtalen.
– Villedende
Etter kort tids bruk merket Viktor flere problemer som han mener skyldes dårlig kvalitet på tjenesten:
– Hyppige avbrudd, ustabilt internett
og problemer med å bruke tjenestene. Jeg meldte fra om dette flere ganger.
Til slutt valgte han å si opp avtalen.
– Det var først da jeg oppdaget at avtalen var opprettet som en bedriftsavtale, ettersom det ble lagt merverdiavgift på fakturaene. Dette hadde aldri blitt opplyst under telefonsamtalen. Jeg opplevde det som villedende.
En bedriftsavtale betyr blant annet at man normalt ikke har angrerett, noe som skal få konsekvenser for ukraineren. Mer om det lenger ned.
TV 2 hjelper deg har tidligere fortalt historien til andre kunder som forteller om lignende opplevelser hos andre selskaper.
Nummeret ble sperret
Etter at 35-åringen hadde sagt opp avtalen, dukket det opp et krav om bruddgebyr på 3000 kroner.
– I tillegg fortsatte
selskapet å fakturere meg månedlig abonnement i omtrent tre måneder etter at
avtalen var avsluttet og SIM-kortet deaktivert. På et tidspunkt ble også
nummeret mitt sperret, og jeg kunne ikke bruke telefonen før jeg selv fikk
ordnet situasjonen.
Vasechko forteller at han lenge var uten en fungerende telefon.
– Som følge av dette ble jeg
i praksis isolert. Jeg kunne ikke ringe venner eller familie, sende meldinger
eller bruke sosiale medier og meldingsapper.
Unifon bekrefter dette:
– Det stemmer at kunden ble sperret 13. juni 2024 på grunn av manglende betaling av telefonregningen. På dette tidspunktet hadde kunden kun betalt fakturaen for april, sier teknologi- og markedsdirektør Jardar Føreland Pedersen.
– Nektet å kompromisse
Vasechko sier han flere ganger forsøkte å løse saken med dialog.
– Unifon nektet å inngå kompromisser og fastholdt at jeg måtte betale hele beløpet de hadde beregnet.
For 35-åringen, som ikke snakker norsk, var også språket en stor utfordring.
– De ansatte hos Unifon var
klar over at jeg kommer fra Ukraina, og at
engelsken min på det tidspunktet også var ganske svak. Likevel opplevde jeg
liten vilje til å ta hensyn til dette.
– Vi tok så mye hensyn som praktisk mulig med en som ikke snakker norsk, svarer Pedersen, og sier dialogen foregikk på engelsk.
Tapte i forliksrådet
Vasechko tok saken til forliksrådet og ble representert av jurist Thor André Iversen.
Her endte det med at han tapte og ble dømt til å betale over 16.000 kroner.
Men saken stopper ikke der.
– Utfallet i forliksrådet var etter min vurdering ikke i tråd med loven, sier Iversen til TV 2.
Han viser til en tidligere sak mot Unifon i tingretten, der selskapet tapte. Iversen mener sakene har avgjørende likhetstrekk.
Tidligere dom fra Agder tingrett:
Tingretten slo fast at det avgjørende var hva som var kvinnens formål med å inngå avtalen.
Handlet hun hovedsakelig som næringsdrivende eller som privatperson?
Retten viste blant annet til at hun hadde et privat mobilabonnement hos Telenor da hun byttet, og at bruken av telefonen ikke skulle endres etter byttet.
Tingretten konkluderer slik: «Retten finner etter dette at det vesentligste formålet med avtalen om mobilabonnementene var til privat bruk, og at A dermed anses som en «forbruker», jf. angrerettloven § 5 bokstav a.»
Kilde: Lovdata
– Ifølge dommen fra Agder tingrett er det formålet med abonnementet som er avgjørende, ikke om det er inngått en bedriftsavtale.
– Privat bruk
Iversen sier de kan dokumentere at Vasechko i all hovedsak brukte telefonen privat og mener dermed han skal anses som forbruker:
– I dette tilfellet var bruken over 98 prosent beviselig privat.
– Da kommer angreretten til anvendelse. Viktor ga også klart uttrykk for at han ønsket å gå ut av avtalen.
Unifon er uenig i dette. Se svaret lenger ned.
Fagsjef for forbrukerrettigheter i Forbrukerrådet, Thomas Iversen, utdyper:
– Som forbruker er du godt beskyttet av forbrukervernet, herunder angrerettloven. Inngår du en avtale gjennom et enkeltpersonforetak, kan du miste denne beskyttelsen, siden du da handler som næringsdrivende.
– Grensedragningen her er likevel glidende, og vi opplever at noen selskaper utnytter at folk ikke kjenner til dette skillet.
Endte med forlik
I tingretten ble det forlik.
– Saken endte med forlik på initiativ fra Unifon, etter at de tok kontakt flere ganger etter at saken var tatt opp til behandling i tingretten.
– Etter min vurdering hang forliksviljen sammen med at mobilbruken var godt dokumentert i stevningen, og viste at Viktor i realiteten var forbruker, sier Thor André Iversen.
Viktor Vasechko sier forliket var i tråd med det han ba om helt fra start.
Beløpet for bruk ble satt til 999 kroner. Samtidig forpliktet Unifon seg til å betale 999 kroner av rettsgebyret i tingretten.
– I praksis betydde dette at jeg ikke betalte noe til Unifon.
– En bitter følelse
Han beskriver den lange prosessen frem til forliket som svært belastende og håper at ikke andre utsettes for det samme.
– Det var en følelse av
utmattelse og maktesløshet.
Selv om han følte på en viss lettelse over forliket, kjenner han også på bitterhet.
– Veien dit var svært lang
og krevende.
– Det ble brukt enormt mye tid, energi og krefter, noe som naturlig nok etterlater en bitter følelse, sier ukraineren.
Unifon svarer
Teknologi- og markedsdirektør Jardar Føreland Pedersen i Unifon sier selskapet har forståelse for at saken har vært en belastning for 35-åringen:
– Vi forstår for at dette har vært belastende for ham og er derfor glade for at vi sammen kom frem til en minnelig ordning.
– Dere har tidligere tapt en lignende sak i Agder tingrett. Er det årsaken til at dere ønsket et forlik denne gang?
– Så langt det lar seg gjøre, forsøker vi alltid å få til en minnelig løsning, fremfor å gå lange og dyre runder i retten. I denne aktuelle saken skriver forliksrådet at den ikke kan sammenlignes med saken du nevner, svarer Pedersen, og viser til et utdrag fra forliksdommen:
«Denne saken skiller seg vesentlig, da klagemotpart hadde et aktivt foretak på avtaletidspunktet, og avtalen ble inngått som et bedriftsabonnement. Den tidligere dommen kan derfor ikke vektlegges i denne vurderingen.»
– Velkomstsamtale
Pedersen avviser at Vasechko ikke ble opplyst i samtalen om at han inngikk et bedriftsabonnement og at priser var uten moms, og sier dette ble opplyst i SMS og link til ordrebekreftelse.
– Unifon gjennomfører også en obligatorisk velkomstsamtale for å sikre at kunden er innforstått med at de inngår et bedriftsabonnement. Herunder hva bindingstid innebærer og at prisene er eks. mva. Dette for å unngå misforståelser. Velkomstsamtalen ble i dette tilfellet gjennomført 29. februar 2024, ifølge Pedersen.
Viktor Vasechko sier han ikke kan huske en slik samtale.
Avviser angrerett
Jardar Føreland Pedersen i Unifon er uenig i at 35-åringen hadde angrerett.
– I bedriftsmarkedet er det ikke regulert noen angrerett. Likevel åpner vi for å angre når vi gjennomfører velkomstsamtalen vår. Her fristiller vi kunder som av en eller annen årsak ikke ønsker å benytte seg av tilbudet de har mottatt og bekreftet.
– I dette tilfellet hadde ikke kunden noen innsigelser før etter noen måneder senere da det kom inn en henvendelse angående bruddgebyr fra tidligere operatør. Første faktura ble også betalt på vanlig måte. Dette er en av årsakene til at forliksrådet gav oss fullt medhold.
Privatperson vs. enkeltpersonforetak – Rettigheter og angrerett:
Ulemper med enkeltpersonforetak (ENK) sammenlignet med privatperson, er reduserte forbrukerrettigheter.
Angrerett: Som ENK har du vanligvis ikke angrerett når du handler varer eller tjenester til bruk i virksomheten, fordi angrerettloven gjelder kun for privatpersoner som handler til eget bruk.
Reklamasjon og garanti: Du har ofte kortere reklamasjonsfrist og dårligere garantivilkår enn privatpersoner. Forbrukerkjøpsloven gjelder ikke, og du må forholde deg til kjøpsloven, som gir svakere beskyttelse.
Kilde: Justisinfo.no
English (US)