Reagerer på eksamensflytting: – Ekskluderingen skjer lenge før

– Det kan godt hende at det er en god idé i teorien, men jeg tror ikke det er det i praksis. Jeg vil tro at det er veldig få som vil ende opp med å ofre russetida for eksamen.

Det sier 17 år gamle Ronja Kristoffersen Sjøvoll som går i 2. klasse på Foss Videregående Skole i Oslo.

Hun reagerer på avgjørelsen til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) om å flytte eksamener til før 17. mai neste år.

Sjøvoll frykter at endringen vil ramme flere medelever.

– Hvis de ender opp med å ikke flytte russetida, men bare flytter eksamen, så kan det fort bli sånn at de som allerede sliter mest faller ut. Det skjønner jeg ikke at regjeringen tør å ta sjansen på, sier hun.

De siste årene har russetiden fått negativ oppmerksomhet på grunn av ekskludering og lite samhold.

Dette har kunnskapsministeren sett seg lei av og flytter nå eksamen for å stoppe dette.

Men Sjøvoll mener ministeren har misforstått.

– Å regulere russetida og flytte på eksamener blir feil tiltak. Hvis man har lyst til å gjøre noe med ekskluderingen, må man satse på de årene som er før, istedenfor å begynne å tukle med selve russetiden, sier Sjøvoll.

– Ekskluderingen skjer lenge før russetida. Den foregår egentlig de to årene før man er russ, når gruppene blir forma og bussene blir lagd, forklarer hun.

Mener eksamensformen må endres

Torsdag var det også landsmøte i Elevorganisasjonen. Der stemte medlemmene for å bytte ut eksamen med en langtidsoppgave.

– Det er veldig merkelig at vi i Norge må gjøre endringer av skolesystemet for å tilpasse seg en russetid, det viser at eksamensformen i dag trenger å endres. sier Madelen Kloster.

Hun er leder i Elevorganisasjonen. De vil ha en sluttvurderingsform som tar hensyn til at elevene får vise helheten i sin kompetanse over en lengre periode.

Under torsdagens landsmøte ble også russetid og flytting av eksamen behandlet.

– Der ble det stemt for at vi fortsatt ønsker at russetiden skal skje etter eksamen. Det er noe elevene er ganske tydelige på, forteller Kloster.

Hun tror ikke kunnskapsministeren vil få den ønskede effekten allerede neste år.

– Vi tror ikke at russetiden flyttes bare ved å flytte eksamen. Man flytter ikke russetiden som fest bare ved å flytte disse eksamenene, sier Kloster.

– Det er veldig masse annet som må til, og man må få med seg all russen for å få til å flytte russetiden. Det er et arbeid som kommer til å ta lang tid, legger hun til.

– Korttenkt avgjørelse

Kimi Nie-Nilssen, 2- kandidat til Stortinget for Troms MDG, mener også Nordtun har kommet med feil løsning med å flytte eksamen til perioden russen vanligvis feirer.

– Dette er en korttenkt avgjørelse fra kunnskapsministeren som ikke vil løse problemene hun tror det gjør, sier Nie-Nilssen til NRK.

I år er de skriftlige eksamenene for avgangselever ved videregående skole lagt til mellom 12. og 23. mai, med norsk hovedmål 16. mai.

Men for Sjøvoll og Nie-Nilssen vil de fleste eksamenene neste år legges før 17. mai.

Skriftlig eksamen i norsk hovedmål kan for eksempel komme så tidlig som 4. mai neste år.

Utdanningsdirektoratet, KS, Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet har alle tidligere frarådet regjeringen å flytte eksamen før nasjonaldagen.

De mener elevene vil få for få undervisningstimer før eksamen.

– Det er bekymringsverdig at vi har en kunnskapsminister som ikke velger å lytte til sine egne fagfolk. Det er allerede altfor lite tid til å lære seg alt det man skal gjøre, på en god og fornuftig måte. Så jeg mener at dette er et steg i feil retning, sier Nie-Nilssen.

Kaller det brannslukking

Han vil i stedet fjerne dagens eksamensordning fullstendig, og mener det ministeren driver med er brannslukking.

– Nordtun bør fjerne selve roten til problemet, som er eksamen. Eksamen er utdatert, urettferdig og fungerer ikke, sier MDG-politikeren.

Han deler syn med Elevorganisasjonen.

De organiserer 180.000 elever for å jobbe for en skole på elevenes premisser.

Nie-Nilssen mener at ministeren heller burde se på alternativer som å erstatte eksamen med en rettferdig vurderingsordning som mappevurdering.

– Da ser man på utvikling og prestasjon i løpet av hele året, ikke bare fem timer. Da kan også russen få feste uten at det går for mye utover skoleprestasjoner, sier Nie-Nilssen.