Reagerer på regjeringens skole-grep: – Stikker hodet i sanden

10 hours ago 4

Saken oppsummert

Arbeiderpartiet vil endre nasjonale prøver slik at de kun skal ha et læringsstøttende formål.
Muligheten til å kunne sammenligne hvor gode elever er i lesing, regning og engelsk ved forskjellige skoler vil trolig forsvinne.
Høyre og Frp er kritiske til endringen og frykter mindre oppfølging av elever.
Utdanningsdirektoratet arbeider med nye prøver, men detaljer er ennå uklare.
Regjeringen står fast ved endringen, til tross for kritikk fra opposisjonen.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.

Nasjonale prøver har blitt elsket og hatet opp gjennom årene.

Nå er ordningen i ferd med å endre seg.

At testen skal resultere i en liste over hvor gode elever er i lesing, regning og engelsk ved de forskjellige skolene i landet, kan det nå bli slutt på.

Det får Høyre og Fremskrittspartiet til å reagere.

– Grunnen til at vi har nasjonale prøver er at vi har lyst til å vite hvor godt elevene gjør det, for så å kunne styre politisk ut ifra det. Det er mange som gjør mye bra, men da må vi vite hva de gjør, sier Martine Tybring-Gjedde i Høyre.

– Jeg er hjertens enig med Høyre. Frp er opptatt av gode og objektive målesystemer. For å få det til, trenger vi standardiserte prøver som gjør det mulig å sammenligne resultater over tid. Derfor mener vi at ordningen med nasjonale prøver må opprettholdes, sier Frp-politiker Simen Velle.

Vil ha læringsstøttende prøver

Arbeiderpartiet vil erstatte dagens nasjonale prøver med nye «læringsstøttende prøver», ifølge regjeringens egne nettsider.

Dette har vært klart siden 2024, men Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag å begynne å utvikle disse i sommer.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er tydelig på at Ap ikke ønsker å fjerne nasjonale prøver, men at de skal endres.

– Det som er annerledes, er at istedenfor å ha to formål, som både er å gi styringsinformasjon til kommunene og å gi informasjon til læreren om eleven, så skal vi utelukkende gi læringsstøttende informasjon til den enkelte lærer, sier Nordtun.

– En læringsstøttet prøve betyr at den skal bidra til mer læring hos den enkelte elev, fordi det gir informasjon til læreren som læreren trenger. Det handler om å kunne kartlegge nivået eleven er på, og kunne sette inn gode nok tiltak. Fordi elevene har rett på tilpasset undervisning, sier hun.

Regjeringen tok til orde for endringen først i Stortingsmelding 34 som ble lagt frem september 2024.

Forslaget kom etter at et utvalg, nedsatt av regjeringen i 2022, gjennomgikk kvalitetsvurderingssystemet i skolen.

Da utredningen ble lagt frem i 2023 foreslo utvalget å avvikle dagens nasjonale prøver og heller utvikle nye, «læringsstøttende prøver» fordi dagens prøve i «liten grad gir relevant informasjon og støtte til lærernes faglig-pedagogiske arbeid», ifølge utvalgets vurdering.

Nordtun påpeker at Arbeiderpartiet har lyttet til utvalget. Likevel er det vanskelig å få avklart fra ministeren hvordan de nye prøvene vil se ut.

– Helt konkret, hvilke resultater vil komme frem ved nye læringsstøttende prøver?

– Det er det for tidlig å si noe om. Nå jobber de på spreng for å få ferdigstilt dette, basert på utvalgets anbefaling og basert på Stortingets vedtak, sier Nordtun.

– Vil oversikten med resultater fra hver enkelt skole nå falle bort?

– Ja, den vil nok i alle fall ha en annen form eller karakter, men hvordan det konkret blir, vil jeg ikke konkludere med. For nå jobber direktoratet sammen med fagfolk for å gjøre prøven enda bedre, sier hun.

– Hvorfor ønsker dere ikke en oversikt med resultater fra de ulike skolene?

– Vi ser at det ikke har virket i dag. Derfor er utvalget tydelig på at det er viktigere at de klarer å ha kvalitet på prøvene, og at man gir god styringsinformasjon til lærerne fremfor nødvendigvis skoleeier. Men kan vi hente ut god informasjon til skoleeier, så er vi selvsagt åpne for å gjøre det, sier hun.

Frykter mindre oppfølging

Aps forslag til endring av nasjonale prøver har fått støtte fra både Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund.

Likevel er Høyre og Frp skeptiske til endringen.

– Det er ingen som er opptatt av en test i seg selv. Det vi er opptatt av, er at man følger opp resultatene testene gir, og at man setter inn ekstra ressurser på skolene som har utfordringer, sier Tybring-Gjedde.

Hun fortsetter:

– Jeg frykter elever vil gå år etter år uten å få støtte. Jeg frykter at lærerne vil stå mer alene i klasserommet uten at kommunen følger opp med ressurser.

– Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund er tett på elevene. Burde man ikke høre på dem?

– Selvfølgelig skal man høre på lærerne, men her er det også et spørsmål om hvor vi retter inn ressursene. Det er umulig for en kommune eller et storting å peke ut hvilke skoler som trenger ekstra ressurser hvis man ikke vet hvilke skoler som gjør det godt og dårlig, sier Simen Velle.

– Resultatene til barn og unges leseferdigheter har gått ned. Kan det være et tegn på at dagens nasjonale prøver ikke egentlig fungerer?

– Det er jeg uenig i. Løsningen på at det går dårlig i norsk skole er å forsøke å få elevene til å lese bedre, ikke å slutte å teste om elevene leser godt eller dårlig. Dette er å stikke hodet i sanden, som en eller annen struts, fortsetter Velle.

Arbeiderpartiet understreker til TV 2 at norsk skole fortsatt skal ha nasjonale prøver.

Sier lite om de nye prøvene

Innen 1. desember 2025 skulle Utdanningsdirektoratet (Udir) gi en anbefaling til Kunnskapsdepartementet om hvordan de kan fase inn nye prøver og fase ut eksisterende nasjonale prøver.

Udir opplyser til TV 2 at leveransen er utsatt, men sier ikke noe om hvorfor.

– Vi sender vår første leveranse til Kunnskapsdepartementet 16. desember. I denne leveransen gjør vi blant annet rede for hvordan vi planlegger å gjennomføre oppdraget og for noe ulike scenarioer knyttet til de nye prøvene, sier Frode Nyhamn, avdelingsdirektør i Udir.

Heller ikke han svarer konkret på hvordan de nye prøvene vil se ut, hva slags oppgaver elevene vil få, eller hvilke resultater man vil kunne hente ut av prøvene.

– Oppdraget handler om å lage prøver som er enda bedre verktøy for lærerne i deres arbeid med elevenes læring. Det betyr at prøvene må gi god informasjon om hva elevene får til, og hva de ikke får til. Vi ønsker også å lage bedre støtteressurser som kan brukes i arbeidet med å følge opp prøvene, sier Nyhamn.

Dette vet vi om de nye prøvene

Ifølge nettsidene til Utdanningsdirektoratet er det skrevet i Stortingsmelding 34 at de læringsstøttende prøvene skal:

Ha en tydelig kobling til innholdet i læreplanverket.
Gi et rikt og nyansert bilde av elevenes kompetanse.
Være tilpasset ulike elevgrupper.
Følges av nødvendig støttemateriell til hvordan resultatene kan brukes og følges opp.
Være oppdaterte, relevante og brukervennlige.
Ikke presentere resultater på en slik måte at det legger til rette for rangering eller konkurranse mellom skoler.

Kilde: Udir.no

I høst har direktoratet hatt møter med skoler, partene i utdanningssektoren og fagmiljøer, opplyser Nyhamn. Utredningen skal starte i januar 2026, legger han til.

– Helt konkret, hva skiller de læringsstøttene prøvene fra dagens nasjonale prøver?

– På nåværende tidspunkt er det ikke mulig å svare på hvor mye de nye prøvene vil skille seg fra de gamle. Vi vil utrede ulike alternativ, og Kunnskapsdepartementet vil få mulighet til å ta stilling til hvilke de ønsker at vi skal gå videre med. Vi vet at vi skal lage prøver i engelsk og lesing som tidligere, men regneprøvene skal bli erstattet med prøver i matematikk, sier avdelingsdirektøren.

Uenighet om prosessen

Nordtun reagerer på kritikken fra Frp og Høyre, fordi hun mener partiene allerede har stilt seg bak beslutningen om å endre de nasjonale prøvene.

– De stemte for endringen i Stortinget under den praktiske meldingen som ble behandlet i Stortinget. Der var endringen omtalt, og det var ingen avvikende forslag knyttet til dette fra verken Frp eller Høyre. Så da har de sluttet seg til det innholdet som ligger i dag, sier Nordtun.

Til dette sier Tybring-Gjedde følgende:

– Dette er en merkelig og usann påstand. Samme dag som Nordtun foreslo å avvikle de nasjonale prøvene, var Høyre ute og reagerte kraftig. Det har aldri vært tvil om hvor Høyre har stått. Det virker nesten som Nordtun har glemt at stortingsmeldinger legges frem av regjeringen, og at innholdet ikke vedtas av Stortinget, sier hun.

Nordtun avviser at nasjonale prøver skal avvikles, og sier det var stor oppslutning om endringen til nye læringsstøttene prøver som ble foreslått i Stortingsmelding 34.

– Stortinget fattet ikke noe alternativt vedtak, og partene støttet også forslaget. Regjeringens oppdrag til Udir er helt i tråd med det regjeringen varslet i stortingsmeldingen, sier Nordtun.

Voteringsoversikten på Stortingets nettsider viser at Stortingsmelding 34 (2023–2024) «En mer praktisk skole» ble enstemmig vedtatt. Nettsidene viser at flere forslag ble stemt over under debatten, men ingen av forslagene tok eksplisitt til orde for å ikke endre nasjonale prøver, ifølge TV 2s gjennomgang.

– Hvorfor kom dere ikke med forslag mot endringen av nasjonale prøver da Stortingsmelding 34 var oppe til behandling?

– Nordtun burde vite at Frp støtter ordningen med nasjonale prøver, samtidig som vi har vært åpne for å forbedre prøvenes utforming. Dette var vi tydelige på under behandlingen av Stortingsmelding 34, der vi blant annet foreslo at regjeringen bør utvikle kurs i bruk av nasjonale prøver for skoleeiere og skoleledere, sier Velle.

– Endringen i nasjonale prøver er allerede bestemt av regjeringen. De har kommet langt på vei og forslaget til ny prøve er i utvikling. Hvorfor kommer dere med denne kritikken nå?

– Vi krever at regjeringen snur. Vi som samfunn, som foreldre, trenger å vite hvordan det går med elevene våre i skolen, sier Tybring-Gjedde.