Refser kjendis-zoolog for å spre «det reneste visvas»

– Det har vært mange hoderystende reaksjoner på mye av det Petter Bøckman har sagt. Det er veldig mye feil, sier Viggo Ree.

Den kjente kunstneren, skribenten og naturverneren har samlet eksempler gjennom flere år fra medienes innslag med Petter Bøckman.

Bøckman er zoolog og lektor ved Naturhistorisk museum.

Han er norske journalisters ubestridte favorittkilde i alle spørsmål om dyreliv, og blir ifølge ham selv intervjuet to–tre ganger i uka.

Bøckmann får poeng for frisk retorikk og sjarmerende fremtoning, men Viggo Ree refser ham for å slurve grovt med fakta.

– Hvis du hadde hatt eksperter innenfor idrett som plutselig hadde begynt å hevde at Gjermund Eggen var en av våre fremste stavhoppere, og at det er seks spillere på et fotballag, da måtte vedkommende raskt se seg om etter en ny jobb, sier Ree til NRK.

– Men når det gjelder natur og dyreliv, så er kunnskapsnivået så lavt i den norske befolkningen. Det er ikke så mange som reagerer når sånne rare ting blir kringkastet.

Rees kritikk av Bøckmann er tema for en ti siders artikkel i tidsskriftet Våre Rovdyr. Bøckmann har lest artikkelen og skrevet et tilsvar. Han utdyper overfor NRK:

– Det hender jeg tar feil, jeg som alle andre. Det hender jeg har dårlig tid. I forhold til hvor mye jeg faktisk uttaler meg, så er vi strengt talt nede i promille av ganger hvor jeg driter meg ut.

Ree kontrer:

– De eksemplene jeg har med i artikkelen, er jo bare et lite utvalg. Og det var mer enn nok å ta av.

• Du kan lese artikkelen som PDF: Våre Rovdyr 1-2025: Naturhistorisk museums formidling av uriktig informasjon

Tull og tøys på NRK

Viggo Ree har flere eksempler fra NRK-programmer.

I «Ut i naturen» omtalte Bøckman vandrefalken som en svært sky ødemarksfugl, når faktum er at den gjerne hekker i byer.

I «Ekko» sa Bøckman at det var mellom 30 og 50 moskusfe i Norge, og at de veier et par hundre kilo. Men dette året var det registrert 214 dyr i Norge, og de kan veie opp mot et halvt tonn.

Bøckmann har flere ganger tatt feil av dyrearter, og blant annet identifisert en nordspisshval som delfin, påviser Ree.

Særlig provosert er han over Bøckmans intervju med Dagsrevyen i september i fjor.

En ørn med unormal adferd vakte stor oppmerksomhet. Ved fire tilfeller hadde ørnen nærmet seg mennesker med klørne ute. Flere ble skadet, og en jente på snaut to år måtte sy noen sting i hodet. En ung kongeørn ble til slutt avlivet.

I intervjuet sa Bøckman at kongeørnen sannsynligvis var på jakt etter mat og prøvde å ta jenta.

Senere viste det seg at den samme ørnen hadde søkt kontakt med mennesker ved 15 anledninger over fem dager.

Ekspertene mente den var fostret opp i fangenskap og lært opp til å hente mat hos folk.

– Mens saken pågår, sitter man ikke med alle opplysninger. Det gjorde ikke jeg heller, sier Bøckman til sitt forsvar.

Ree mener han uansett ikke hadde grunnlag for å spekulere i at ørnen så på jenta som mat.

– Er det ikke lurt å ta litt flere forbehold i en sånn sak, når du faktisk ikke har alle opplysningene på bordet ennå?

– Det er derfor jeg bruker ord som nok og kanskje. Hvis du hører nok av det jeg sier, vil du høre at jeg krydrer utsagnene mine med det, sier Bøckman.

Myte om ørnerov

I det samme intervjuet nevnte Bøckman det mye omtalte ørnerovet på Leka som et eksempel på at ørn kan angripe mennesker.

Lenger ut på viddene går det ikke an å komme, ifølge Ree.

Historien fra 1932 forteller at tre år og åtte måneder gamle Svanhild var savnet, og ble funnet i nærheten av et ørnereir.

– Et samlet norsk ornitologikorps har i nesten 50 år vært enige om at havørn ikke kunne ha vært inne i bildet da Svanhild forsvant. Hun veide 19 kg, sier Ree.

Det er langt mer enn en ørn kan løfte.

– Det er grundig undersøkt og dokumentert. Og det har vært skrevet tusenvis av artikler om den saken. Men det har tydeligvis ikke Bøckman fått med seg noen ting av, sier Ree.

Bøckman mener likevel at historien ikke er avkreftet.

– Om den er reell eller ikke, det vet vi jo ikke. Det sa jeg for så vidt også i innslaget. Men det er tydelig det at jeg i det hele tatt nevnte den, som Viggo Ree reager på.

– Men du nevnte jo ørnerovet som et historisk faktum?

– Nei, jeg sa at vi vet ikke om det er reelt eller ikke. Hvis du hører hele innslaget, så nevnte jeg det også. Vi veit jo ikke hva som skjedde der.

Intervjuet i Dagsrevyen viser imidlertid at Bøckman ikke tok noe slikt forbehold. Du kan se det i NRK TV her eller lese utskriften i faktaboksen.

Mener fagfolk på museet støtter ham

Viggo Ree sier han har hatt kontakt med en rekke fagfolk som støtter ham i kritikken mot Bøckman. Mange av dem har bidratt med innspill til artikkelen, sier han.

– Det er veldig mange av fagbiologene som sitter i posisjoner hvor de ikke kan skrive noe sånt. De må ta hensyn til arbeidsstedet sitt, til sine overordnede, til seg selv. Nå er jeg pensjonist, så jeg kan gjøre hva jeg vil, sier 74-åringen.

Ree hevder at også ansatte på Bøckmans egen arbeidsplass støtter ham i kritikken.

– Ja, det vet jeg at de gjør. Jeg har hatt kontakt med flere av dem. Det er en stor frustrasjon innen de ulike fagavdelingene på Naturhistorisk museum på Tøyen.

Ikke tid til å sjekke kilder

NRKs egne undersøkelser blant fremtredende norske forskere bekrefter det Viggo Ree sier: Mange er kritiske til Bøckman, men ønsker ikke å delta i noen offentlig skittentøyvask.

– NRK har snakket med fagfolk som ikke vil la seg sitere, men som har inntrykk av at du ikke sjekker så nøye med andre fagfolk og kilder før du uttaler deg?

– Og det er helt riktig. Det å snakke med mediene, det er øyeblikkets kunst. Du må kunne svare der og da. Hvis ikke så er sendinga over.

Ifølge Bøckman er det en forutsetning at han kan svare på stående fot. Det ligger i medienes natur, sier han.

– Hvis jeg da sier «nei, nå må jeg bruke et par timer på å sjekke alle kilder først», så er anledningen til å uttale seg over. Da går ikke det. Så det er helt riktig, selvfølgelig sjekker jeg ikke med fagfolk bestandig, sier Bøckman.

– Men når jeg har mulighet til å sjekke kilder, så sjekker jeg kilder. Så det er ikke noe med denne artikkelen som kommer til å endre vesentlig på hvordan jeg lever livet mitt eller gjør jobben min.

– Man får noen bomskudd

Professor Dag O. Hessen er unntaket som i alle fall et stykke på vei forsvarer Bøckmann.

– Du får noen bomskudd når du skal svare så mediene forstår det – og det skal bli litt morsomt. Jeg har følt på det selv, sier Hessen til NRK.

– Det er ikke alltid man får alt helt rett. Så jeg vil ikke være med på å skrive under på den ramsalte kritikken.

Viggo Rees kritikk rammer også mediene, som han mener er lite interessert i å rette opp feil når han påpeker dem. Han har fått avvist flere innlegg.

Den refsende artikkelen hans i Våre Rovdyr kommer neppe til å bli noe veiskille, sier han.

– Vi lever i dumskapens tidsalder, så jeg regner ikke med at det får så veldig store konsekvenser.