Regjeringen møter enormt krav i budsjettforhandlingene. – Sånn blir det ikke, fastslår Støre.

Regjeringen går en rekordhard forhandling i møte denne helgen.

Arbeiderpartiet, ved Tuva Moflag og Snorre Wikstrøm (til venstre) møter fire partier til forhandlinger denne fredagen, representert ved Ingrid Liland (MDG), Marthe Hammer (SV), Bjørn Arild Gram (Sp) og Mímir Kristjánsson (Rødt). Foto: Amanda Pedersen Giske, NTB

Det sikreste tegnet på at førjulstiden er i emning, er her. Det er ikke pepperkaker i butikk eller bortrevne kalendere. Nei da. Det er budsjettforhandling.

Forhandlingene startet klokken 14 fredag.

Det skal hviskes og tiskes i korridorene på Stortinget. Stressede rådgivere skal febrilsk finne frem riktig pris på et forslag. I år skal hele fire partier forhandle med regjeringen.

Og prisen for endringene de vil ha gjennom, er enorm. Satsingene har til sammen en pris på over 132 milliarder kroner.

Dette inkluderer også Arbeiderpartiets egen glipp, hvor partiet etter fremleggingen av budsjettet legger inn igjen gratis ferger og sletting av studiegjeld i utkantkommuner.

Til sammenligning fikk SV flyttet på åtte milliarder kroner under budsjettforhandlingene i fjor. Dette var ny rekord.

Endringer av skatter og avgifter er ikke tatt med i oversikten, men enkeltsatsinger på de ulike budsjettområdene.

– Jeg kan si når jeg ser beløpene: Sånn blir det ikke, sa Jonas Gahr Støre til Aftenposten om partienes kostbare ønskelister tidligere i uken. Samtidig tar han kravene med ro:

– Det er naturlig at summen av alternative budsjetter blir høye tall. De vil vise frem sin politikk hvor det også vil være ulikt syn på prioriteringer og inndekninger.

Tenner, kommune og kollektivtransport

De ulike partiene går inn i forhandlingene med sprikende krav.

• Rødts satsinger koster cirka 51 milliarder kroner. Partiet vil ha en tannhelsereform, som neste år vil koste 3,7 milliarder kroner. Det vil også øke minstepensjon og minstesatsen for uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, noe som vil koste totalt 3624 millioner.
• Senterpartiets satsinger koster cirka 16 milliarder kroner. Et hovedkrav for Sp er å øke inntektene til kommunene og fylkene med til sammen 6,5 milliarder kroner. Sp vil også styrke sykehusbudsjettene med 1,2 milliarder kroner.
• MDGs satsinger koster cirka 34 milliarder kroner. Deres hovedprioritet er bedre og billigere kollektivtransport, hvor MDG ønsker å bruke 10 milliarder. Omstilling til grønt næringsliv er også en prioritet. Det har en pris på rundt 23 milliarder.
• SVs satsinger koster rundt 30 milliarder kroner. Partiets hovedprioriteringer er å gjøre SFO gratis for enda flere barn, samt øke bemanningen både i SFO og barnehage.
• Aps tabbekvote koster cirka 1,3 milliarder kroner. Ap har lovet at partiet likevel vil dekke gratis ferger og kutt i studielån i distriktene, i tråd med sine løfter i valgkampen.

Dekker inn med skatt og kutt

Hvordan skal satsingene betales for? Alle partiene har også lagt inn kutt og omprioriteringer fra Aps opprinnelige budsjettforlag.

Skatt er også et viktig grep. Rødt, MDG og SV vil øke skatter og avgifter.

Rødt med vil øke med totalt 35 milliarder kroner. Deres viktigste grep er økt formuesskatt for de som har største formuene, økt selskaps- og utbytteskatt og en ny arveskatt på stor arv.

SV vil øke med 16,3 milliarder kroner. Av dette er 5,7 milliarder fra økt formuesskatt. Utbytteskatten vil partiet heve med 4 milliarder kroner.

MDG vil øke skatter og avgifter med 20 milliarder kroner.

Men her blir det klinsj med Ap, som har lovet velgerne sine at det samlede skatte- og avgiftsnivået for folk og selskaper ikke skal øke.

Løftet ligger fast, sa partiets sjefsforhandler Tuva Moflag på vei inn i forhandlingene fredag.

Sp på sin side vil kutte i skattene, men spare inn penger blant annet ved å redusere byråkrati i Riksrevisjonen, helseforetakene og hos Statsforvalteren. Sp mener dette vil gi en innsparing på 4 milliarder kroner.

Ap skal omprioritere til egne satsinger

Støre sier at Ap vil finne penger til å dekke gratis ferger og nedskriving av studielån i distriktene ved å omprioritere i sitt opprinnelige budsjettforslag. Han vil ikke si om de blir nødt til å øke oljepengebruken eller om de skal klare å finne dekning innenfor budsjettet til de andre partienes krav.

– Vi er opptatt av at det fortsatt skal være et ansvarlig budsjett, så skal ikke jeg gå inn og skissere hvordan de pengene skal tas fra. Nå ligger dette i finanskomiteen, der det er satt på veldig erfarne og dyktige folk.