Regjeringen skal forby lootbokser: – Dette er gambling

NRK skrev i forrige uke om en ny rapport som viste at ungdom er ferdig utlært som kasino- og bettingspillere før de fyller 18 år.

På få år har dataspill endret seg drastisk. Jakten på digitale objekter er blitt en milliardindustri. Dataspill i alle former etterligner pengespill. Fenomenet kalles lootbokser og har vært omstridt i flere år.

– Dette er gambling. Jeg har alltid syntes det er rart at disse spillene har ned i tre års aldersgrense, sier Rune Fjeld Olsen, spillkritiker i NRK.

Ønsker forbud velkommen

– Det har jo blitt en utrolig sentral del av store deler av spillbransjen. Dette er en måte å generere inntekter på fra folk med litt lav impulskontroll og tilgang til et bankkort, som på en måte blir litt fanga i en sånn loop, sier Fjeld Olsen.

Nå er regjeringen klar på at de ønsker en regulering av bransjen.

– Denne delen av dataspill mener jeg vi ikke skal ha. Det mener jeg at vi må få et forbud mot. Så må vi finne ut av hvordan vi skal regulere det, sier Lubna Jaffery, kultur- og likestillingsminister (Ap).

Allerede i mars bestemte Stortinget at regjeringen skulle se på et forbud.

Grunnen til at det har tatt tid med et forbud er om dette skal reguleres under pengespilloven eller forbrukerloven.

– Det er viktig at vi nå gjør dette på en ordentlig måte og ser på hvilket sett av regelverkene som eksisterer i dag er den beste rammen for å regulere det som går på lootboks. Det er det vi særskilt ser på akkurat nå, sier Jaffery.

Tar vekk fra det fine

Kulturministeren mener lootboksene tar vekk mye av det sunne og fine med dataspill.

– Dataspill i seg selv er ikke farlig. Det er viktig at vi har to tanker i hodet samtidig. Dataspill kan være veldig bra.

Actis, som er rusfeltets samarbeidsorgan, har lenge jobbet for et forbud mot lootbokser, på grunn av den store risikoen for å utvikle pengespillproblemer dersom man spiller dataspill med innhold av lootbokser, manipulativt design og skinbetting.

– Vi er skuffa over at det ikke skjer noe mer på dette feltet. For dette er tross alt pengespillelementer som er i hverdagsunderholdningen til barn og unge, sier Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis.

Actis mener det haster med å få på plass en regulering.

– Stortinget har vært krystallklare. Her er det behov for å vise politisk handlekraft. Og nå er det opp til regjeringen å vise den handlekraften. Vi må slutte med å preppe våre barn og unge til å bli storgamblere når de blir 18.

Vil at Norge skal si stopp

I rapporten fra Universitetet i Bergen kommer det frem at de som hadde kjøpt lootbokser, deltok i pengespill i større grad enn de som ikke hadde kjøpt.

Gaming har for lengst overgått både film og musikk – og er nå verdens største kulturøkonomi. Ifølge Bain & Company forventes spillindustrien allerede i 2025 å passere 189 milliarder dollar.

– Det er mye penger vi snakker om, mange milliarder. Dette er en industri som får lov til å operere uten reguleringer, og nå må Norge si stopp, sier Hansen.

Mener spillene blir bedre uten

NRK møtte i forrige uke 17-åringene Joachim Ramberg Langholen og Odin Anil Deol i klubbhuset til Drammen ballklubb. Der er de begge trenere i e-sport.

Begge var tydelige på at hadde man fjernet lootbokser og lignende fra spillene, hadde ikke spillene blitt noe dårligere.

– Jeg har sett noen eksempler på at lootbokser og lignende blir hovedfokuset i et spill. Det blir for dumt, sa Deol.

– Fjerner man disse elementene tror jeg faktisk spillene kommer til å bli bedre. Det blir mer fokus på spillopplevelsen.

Sort kapittel

Kompisen var enig.

– De må ha et helt annet system på hvordan spillene er bygget opp. Det er jo noen spill som får det til i dag, uten dette store pengefokuset, sa Ramberg Langholen.

Spillekspert Fjeld Olsen tror heller ikke lootboksene kommer til å bli savnet.

– Dette er utelukkende positivt for spillerne. For spillernes del så er dette et sort kapittel i spillmediets historie. Alle lootboksene og mikrotransaksjonene og modeller som er der bare for å lure mest mulig penger ut av deg.