Regjeringen vil bli ledet fra Stortinget igjen og igjen

KOMMENTAR: Det er bare å venne seg til det. Regjeringen vil bli ledet fra Stortinget gang på gang de neste fire årene.

Skal Oljefondet brukes for å straffe selskaper som handler med Israel? Nei, mener Ap og de borgerlige partiene, minus Venstre. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Mindretallsregjeringen til Ap vil forsøke å snekre sammen et statsbudsjett med de partiene som pekte på Jonas Gahr Støre som statsminister. Det blir en stri jobb. Men den jobben kommer til å lykkes, til tross for at særlig Senterpartiet sitter ganske løst i stolen etter Ap-bløffen om ferjer og studielån.

Grunnen til det, er at alternativet – altså at Ap ser etter budsjettkompromisser med enkelte av de borgerlige partiene – er verre for både Rødt, SV og MDG.

Med andre ord: Det blir til slutt enighet blant de rødgrønne om et budsjett.

Men heller ikke mer.

Etikk? Nei takk

I løpet av de siste dagene er det kommet to utmerkede eksempler på hvordan forholdet mellom regjeringen og Stortinget kommer til å være de neste årene.

I den ene saken tok finansminister Jens Stoltenberg affære og sikret flertall for å sette Oljefondets etikkråd i fryseboksen, for å unngå at fondet skulle bli tvunget til å selge seg ut av noen av verdens største selskaper, i all hovedsak de amerikanske teknologi-gigantene som utgjør en stor del av fondets verdi. Det er selskaper som Tesla, Google, Amazon, Meta og Nvidia.

Bakgrunnen for denne frykten var flere beskjeder av den typen Oljefondets etikkråd kom ned tidligere i høst, da det anbefalte at fondet solgte seg ut av Caterpillar, et gigantselskap som produserer anleggsmaskiner. Noen av selskapets bulldosere selges til Israel, som bygger dem om til bruk i folkerettsstridig rasering av palestinske eiendommer.

Dyrt å være snill

Nedsalget i Caterpillar skapte sterke reaksjoner i Washington, og frykten hos regjeringen har nok vært reell: Ytterligere punktmarkeringer fra Oljefondet ville kunnet bli en omdømmerisiko for Norge, og kanskje også utløse økonomiske straffetiltak fra USA mot Norge.

Dessuten vil en «aktivistisk» linje i styringen av Oljefondets investeringsmuligheter også trolig bety at fondet vil gå glipp av store verdier. Hundrevis, kanskje tusenvis, av milliarder kroner. I dag utgjør overskudd fra fondet et fjerdedel av statsbudsjettet. Det er et paradoks, selvfølgelig, at de partiene som i aller størst grad etterlyser større statlige utgifter til velferd (gratis tannhelse, for å ta et eksempel), samtidig er åpne for å strupe Oljefondets inntektsmuligheter i så stor grad.

I tilleg kommer altså frykten for å havne i skuddlinja for impulsive straffereaksjoner fra Det hvite hus. Trumps USA er uforutsigbart og hevngjerrig.

På tvers

Ap fant sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, KrF og Senterpartiet for å sette etikkrådet midlertidig på gangen, til høyrøstede, men nytteløse protester fra venstresida (og Venstre).

Dermed forsvant et forhandlingskort fra hånden til Rødt, SV og MDG allerede før de reelle budsjettforhandlingene er i gang.

Slike samarbeid på tvers av de tradisjonelle skillelinjene vil vi få ser mer av, for eksempel når det gjelder Norges forhold til EU, når det gjelder energipolitikk og ikke minst i forsvars- og sikkerhetspolitikken. Og trolig også når regjeringen igjen vil forsøke seg på et bredt forlik i skattepolitikken. Ikke alle slike framstøt vil lykkes, men i flere saker står en ren Ap-regjering nærmere sentrum/Høyre enn SV/Rødt/MDG.

1–0 til Løvebakken

Et annet fenomen vi vil få se mer til, er at Stortinget tar over jobben til regjeringen. Det skjedde for bare et par dager siden, da et flertall bestående av de borgerlige partiene pluss Senterpartiet skjøt ned regjeringens ønske om å innføre grunnrentebeskatning på små vannkraftverk.

Grunnrente er en form for «leie» som betales til samfunnet for kommersiell bruk av fellesressurser som gir svært høy lønnsomhet. Det er i dag ulike former for grunnrente på vannkraft, vindkraft og havbruk.

Regjeringen har sendt på høring et forslag om å pålegge flere småkraftverk enn i dag å betale grunnrenteskatt, og mener selv at alle kraftverk som er lønnsomme uten denne skatten, også vil være det med skatten.

Sp i sentrum

Nå kan hele høringsrunden bli til ingen nytte, fordi et flertall på tinget allerede har konkludert med at de ikke vil røre den ordningen som gjelder i dag.

Denne typen aksjoner fra Stortingets side er det også grunn til å anta at vi vil se mer av. Særlig fordi Senterpartiet kan utnytte sin «vippeposisjon» til å innkassere seiere. Forholdet mellom Sp og Ap er alt annet enn hjertelig etter Ap-bløffen i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet. Og Sp vil ha behov for å markere seg så ofte de kan i oppkjøringen til kommunevalgene i 2027.

Men vil Sp kunne ta den helt ut, og forlate de rødgrønne og bli et støtteparti for en Frp/Høyre-regjering? Neppe.

Grunnen? Tja, muligheten til et solid jordbruksoppgjør er definitivt mindre med en regjering der Frp er største parti.