Reineier mener det haster med å få flyttet reinen – sier kun 2 av 10 kalver overlever

– Vi er nede i en overlevelse hos kalvene på 22 prosent. Tidligere var vi nærmere 90. Dette er dramatisk for reindrifta vår.

Det sier Leif Arne Jåma i Sør-Fosen sijte.

Han er leder for den sørlige delen av reindriftsutøverne på Fosen.

Før utbygginga på Fosen, brukte Sør-Fosen sijte Storheia som vinterbeite for rein.

Nå er det seks mil med anleggsveier og 80 turbiner i det som tidligere var et viktig beiteområde.

Jåma mener nedgangen i overlevde kalver i hans flokk skyldes at mødrene får for dårlig næringsopptak før fødsel.

Mange aborterer eller føder svake kalver som blir mer utsatt for rovdyrpredasjon.

– Dyrene har ikke nok beiteareal som tidligere.

Nå har de det travelt med å kunne ta i bruk tilleggsbeitene staten jobber med å finne.

Staten utreder muligheten for at rein fra Fosen skal flyttes til Os og Tolga i Østerdalen deler av året.

Å skaffe til veie tilleggsbeiter har vært essensielt for å kunne si at menneskerettighetsbruddet på Fosen opphører.

– Vi ser veldig fram til å kunne ta i bruk vinterbeiter i Østerdalen, sier Jåma.

Men veien fram til at det blir en realitet, har så langt ikke vært enkel.

Skulle stå klart i januar

Ifølge plana skulle tilleggsbeitet være klart vinteren 2026/2027. Men det hele møter motstand.

Særlig fra grunneiere og vertskommunene.

De påpeker at det allerede er store konflikter mellom grunneiere og reindrift her fra før, og problematiserer at det skal komme vel 2000 rein fra Fosen inn i området deler av året.

Det er satt ned et sameksistensutvalg.

Landbruks- og matdepartementet (LMD) har også leid inn firma for å utrede konsekvensene av etablering av vinterbeite til Fosen-reinen her.

Da Fosen-saken sto på som verst, var det framtida til reindrifta på Fosen det hele handlet om. Det er to grupper med reindrift her.

Splittet i synet om tilleggsbeiter

Forliket som avsluttet saken, går blant annet ut på at Nord-Fosen siida, og Sør-Fosen sijte har hver sine avtaler med staten og utbyggerne.

Staten forplikter seg til å legge til rette for at det skaffes tilleggsbeiter til begge reinbeitedistriktene.

Utbyggerne er med og betaler for disse tiltakene for reindrifta.

LMD opplyser til NRK at Regjeringen har et klart mål om å oppfylle forpliktelsen overfor reineierne.

Men den nordlige og den sørlige delen av reineierne er nå splittet i synet på om flytting til Østerdalen er en god ide.

Mens Jåma og de i sør er positive, er Nord-Fosen siida mer skeptiske.

Nylig fremla Nord-Fosen siida flere krav til to departement, hvor de problematiserer valget av tilleggsbeite.

Krever konsekvensutredning

– Vi ber om at vi også skal konsekvensutredes, på lik linje med andre. Skal vi ta en beslutning på om vi skal ta i bruk tilleggsbeitet eller ikke, må vi ha et beslutningsgrunnlag som er godt nok for vår del også.

Det sier Sissel Stormo Holtan i Nord-Fosen siida.

Hun er bekymret for dyrevelferden, for transporten av dyra tett opp mot kalving og for at det blir sammenblanding av dyr i Østerdalen.

– I avtalen vi skrev under sto det at beitet vi eventuelt skulle flyttes til, skulle ha lik kvalitet som det hjemme. Så viser det seg at dit vi kommer er det opptatt når vi kommer, sier Stormo Holtan.

Sør-Fosen sijte deler ikke denne bekymringen.

– Området Håmmålsfjellet – Sålekinna er store områder som er veldig egnet for reindrift. Vi har god tro på at vi kan få til en god sameksistens med reindrifta som allerede er i regionen, og med grunneierne og kommunene, sier Leif Arne Jåma.

Han planlegger å bo i Østerdalen mens dyrene er der.

– Vi er optimister og håper vi kan bli godt tatt imot. Å ta i bruk tilleggsbeiter er eneste måte vår reindrift kan overleve inn i framtida på, sier Jåma.

Han ser ikke mørkt på å flytte dyrene til og fra Fosen to ganger i året.

– Rammene for dyrevelferden under transporten er det Mattilsynet som setter. Det er ikke uvanlig å frakte rein med dyretransport. Det gjøres flere steder i landet, sier Jåma.

Ber staten utrede riving av turbiner

Nord-Fosen siida krever at hvis staten ikke utreder konsekvensene for dem, så må tilbakeføring av tapte områder til vindkraft utredes som alternativ, parallelt med den pågående prosessen.

Underforstått å utrede riving av vindturbiner.

De mener det hele har tatt for lang tid, og at for mye fremdeles er uavklart.

– Ber dere i realiteten om en omkamp?

– Det er ikke en omkamp. Vi har fortsatt en avtale som vi har skrevet under og som ligger til grunn, sier Elise Holtan Pavall Årbogen i Nord-Fosen siida.

Ikke aktuelt med egen konsekvensutredning

Når konsesjonstiden er utløpt for vindkraftverkene, har reindrifta en vetorett på om konsesjonene skal fornyes, og om det skal være vindkraftproduksjon der i framtida.

Konsesjonen for Roan vind i nord utløper i 2043, og for Fosen vind i sør i 2045.

LMD viser til at regjeringen forholder seg til at Nord-Fosen siida høsten 2024 sluttet seg til at regjeringen jobber videre med området Håmmålsfjellet-Sålekinna som et mulig tilleggsareal, og ikke ett av de øvrige områdene som ble utredet av Nibio.

Målet nå er at tilleggsarealet skal være klart til bruk vinteren 2027/2028.

LMD opplyser at dette er innenfor femårsfristen som meklingsavtalen har fastsatt.

«Som nevnt forholder regjeringen seg til meklingsavtalen som er inngått – en avtale med forutsetninger som partene selv mener reparerer bruddet på SP artikkel 27. Det er ikke aktuelt for departementet å gjennomføre en egen utredning av konsekvensene en flytting vil ha for Fosen reinbeitedistrikt».

Departementet tilbyr å bidra med økonomisk støtte til utarbeidelse av en driftsplan.