Antallet som søker om erstatning for feilbehandling i helsevesenet øker, melder Norsk pasientskadeerstatning.
Publisert: 21.08.2025 07:44
Kortversjonen
- Antallet søknader om pasientskadeerstatning har økt.
- De fleste erstatningsutbetalingene er i ortopedi, tannlege og kreft.
- Norsk pasientskadeerstatning (NPE) tror ikke at det begås flere feil, men at økningen hovedsakelig skyldes økt informasjon og bevissthet blant pasienter.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
I første halvdel av 2025 søkte 4300 om erstatning for feilbehandling i helsevesenet. Av disse fikk 845 medhold.
– Jeg vil beskrive det som en stor økning, sier direktør Kristin Cordt-Hansen i Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
NPE er en statlig virksomhet som behandler erstatningskrav fra alle pasienter som opplever seg skadet av helsetjenesten, på grunn av feil som er gjort.
Hittil i år har NPE gitt ut over 600 millioner kroner i erstatning. Flest fikk erstatning etter feilbehandling i forbindelse med ortopediortopediOrtopedi er et medisinsk fagfelt som fokuserer på forebygging, diagnose og behandling av sykdommer og skader i bevegelsesapparatet. Dette inkluderer alt fra bein, ledd, muskler og sener til vev og nerver som er involvert i bevegelse. , tannlege eller kreft.
De største beløpene per pasient ble imidlertid delt ut i forbindelse med fødselsskader. Tallene fra NPE viser at det er delt ut over 45 millioner i denne kategorien, fordelt på 16 pasienter.
Det største enkeltbeløpet var på litt over 20 millioner, som ble gitt i forbindelse med fødselsskade, forteller Cordt-Hansen.
Kristin Cordt-Hansen, direktør i NPE
Følger tendenser i samfunnet
NPE-direktøren understreker at de ikke tror flere feil blir begått i helsevesenet.
– Vi tror økningen skyldes at pasientene har fått mer informasjon. Vi har også klart å øke saksbehandlingen, slik at vi fatter flere vedtak enn vi har gjort tidligere, sier hun.
De fleste sakene gjelder fysisk helse. Tallene speiler også tendenser ellers i samfunnet, ifølge Cordt-Hansen.
– Vi hadde naturlig nok ingen koronavaksinesaker før pandemien, men det har vi hatt etter det. Vi har også fått flere saker som gjelder ADHD og folk som mener de burde ha fått diagnosen, men som ikke fikk det.
I sakene som omhandler tannlege, fikk over halvparten av søkerne medhold. I de andre kategoriene fikk de fleste avslag.
Cordt-Hansen tror blant annet det skyldes godt samarbeid med tannleger og tannlegeforeningen om hva slags informasjon som skal gis til pasientene. Det kan ha bidratt til at flere av dem som søker oppfyller vilkårene for erstatning.
– I tillegg gjelder en del saker også samme tannlege, som har feilbehandlet mange pasienter. Det har bidratt til at medholdsprosenten har blitt høy, forklarer hun.
De fleste får avslag
Avslag skyldes som regel at skaden eller plagene ikke skyldes feil begått av helsevesenet.
– Skaden kan være en påregnet komplikasjon ved en type inngrep. Eller at det ikke er feilen som har ført til plagene man har.
Mange har et ønske eller en forventning om å bli helt friske etter behandling, påpeker Cordt-Hansen.
– Når vi da sitter igjen med både smerte og skader, er det lett å tenke at det bør gi rett til erstatning. Men dessverre er det ikke slik at all behandling gjør oss hverken helt friske eller smertefrie, selv om helsepersonell gjør alt riktig.
– Vi gir bare erstatning i de tilfellene der helsepersonell ikke har gjort jobben godt nok.