Rød kortslutning

KOMMENTAR: Rødt kommer ikke unna kraftløftet i Finnmark bare de gir kraften fra Melkøya til ammoniakk- og hydrogenfabrikker og datasentre.

Sofie Marhaug (Rødt) og energiminister Terje Aasland (Ap) under debatt om Melkøya i Stortinget. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Elektrifiseringen av Equinors LNG-anlegg på Melkøya i Hammerfest krever omtrent 3,6 TWh strøm årlig, med et effektbehov på rundt 350 MW.

Til sammenligning tilsvarer dette forbruket til 191.000 husstander.

Planen er å erstatte dagens gassdrevne turbiner med kraft fra land innen 2028-2030 for å kutte utslipp, noe som krever betydelig utbygging av kraftnett og produksjon i Finnmark.

Regjeringen hevder nå at elektrifiseringen av Melkøya ikke henger sammen med kraftløftet deres, selv om det ble lansert på samme dag i Finnmark som en samlet sak.

Men nok om det. La oss se på hva det omstridte forslaget fra Rødt som Stortinget skal stemme over torsdag egentlig betyr.

Strøm til andre

Rødts forslag lyder som følger: «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Statnett kan frigi kraften som er tildelt elektrifiseringsprosjektet på Melkøya, og legge til rette for at næringsaktører kan søke om nettilgang og tildeling av denne kraften».

Rødt vil altså at de andre som søker om å få tilgang til denne strømmen, heller skal få den enn Melkøya.

Melkøya har et effektbehov på rundt 350 MW. I Finnmark er det en rekke andre bedrifter som står i kø for å få tilgang til denne strømmen. Statnetts oversikt viser at de som står i denne køen har et samlet effektbehov på 373 MW, altså til sammen mer enn Melkøya.

Og hvem er det?

Ammoniakk, hydrogen og data

Det er en rekke selskaper som allerede har søkt om tilgang til kraft i Finnmark, og som står i kø, ifølge Statnetts oversikt.

Av 368 MW, kommer 317 MW fra selskaper som ønsker å bygge ut hydrogen- og ammoniakkfabrikker og datasentre. Altså ikke hjørnesteinsbedrifter med masse arbeidsplasser.

Utenom disse er det søkt om 35 MW til Sydvaranger gruve i Øst-Finnmark, som har vært stengt siden 2015. Det svenske mineralutviklingsselskapet Grangex kjøpte gruven i 2024 og har planer om å gjenoppstarte driften. Nordkappregionen havn i Honningsvåg har også søkt om 16 MW.

Så hva var det Rødt mente om datasentre igjen?

Motstandere?

Jo, i fjor sa Mímir Kristjánsson flere ganger at han er lei av alle datasentrene. Han vil ha en nasjonal pause i utbyggingen. Begrunnelsen er økte strømpriser, naturinngrep og mye støy.

På sin Instagram-side skriver Rødt: «Norge har allerede datasenter med langt større kapasitet enn det folk i Norge lagrer og prosesserer av data i dag. Store tek-gigantar tjener godt på dette, men det gjør ikke Norge i stort.»

Rødt er også motstandere av hydrogen- og ammoniakkfabrikker, som vil bruke opp kraften vår og øke strømprisene.

«Påstanden om at vi går mot kraftunderskudd, er basert på at hvem som helst kan søke om å få reservert strøm. Strømkøen er altså full av tek-gigantenes datasentre og fabrikker for hydrogen til eksport,» uttaler Marie Sneve Martinussen, leder i Rødt, på partiets nettside.

Tilgang til kraften

«Svaret er ikke å bygge ned norsk natur for å sikre strøm til datasentre for utenlandsk tech-industri eller hydrogeneksport, som er sløsing med strøm,» la hun til.

Rødt har tatt til orde for å lage kriterier for hvem som skal få tilgang til kraften. Men så lenge dette ikke er på plass ennå, er det kriteriet om at prosjektet er modent som teller.

Og da vil Rødts forslag i praksis bety at ammoniakk- og hydrogenfabrikker og datasentre får denne kraften i stedet for Melkøya.

Og det betyr samtidig at det trengs like mye kraft som om Melkøya skulle brukt denne. Og i tur betyr det at med Rødts forslag, trengs det samme kraftløftet som Arbeiderpartiet sier de holder på med og som Rødt også har vært kritiske til.

Kraftløftet

Så hvor står kraftløftet i dag?

Å bygge mer nett er en viktig del av kraftløftet, ifølge energiminister Terje Aasland.

Men ifølge fagforbundet for energimøntører El & IT, Aaslands eget fagforbund, går det ikke helt etter planen.

I november ble det avholdt landstariffkonferansen for energi. Der ble følgende uttalelse nesten enstemmig vedtatt:

«Regjeringen har gitt konsesjon til bygging av en ny 420kV linje fra Skaidi til Lebesby. Statnett har også søkt konsesjon for en linje videre fra Lebesby til Varangerbotn. I Statnetts områdeplan skulle denne stått ferdig i 2032, men har nylig blitt utsatt til 2034. Uten 420kV-linje blir forsyningssikkerheten betydelig svekket for hele Finnmark».

«Nettet i Øst-Finnmark er sprengt. Vindkraftprosjekter uten konflikt er allerede gitt konsesjon, men får ikke tildelt kapasitet i nettet».

Det snakkes også om å koble Øst-Finnmark og Finland tettere sammen.

Kraftprosjekter

NVE har 11 pågående kraftprosjekter i Finnmark. Ifølge energiministeren er dette 10 vindkraftprosjekter og et vannkraftprosjekt. Konsesjonsøknader og konsekvensutredninger skal sendes inn til NVE innen 1.november 2026.

Etter dette vil det bli gjennomført nye høringer og konsultasjoner, før NVE vil ferdigbehandle selve konsesjonssøknadene.

Men noe av denne strømmen er allerede lovet bort. For eksempel skal det planlagte 600 MW Rubbedalshøgda vindkraftverk, i Berlevåg og Båtsfjord kommuner, ha som hovedformål å levere kraft til produksjon av grønt hydrogen (hydrogen produsert fra fornybar energi) og ammoniakk.

NVE stoppet Davvi vindkraft. En av hovedgrunnene var stor lokal motstand. Som NVE-direktør Kjetil Lund uttalte: «Det blir ikke mer kraftproduksjon i Finnmark om Davvi blir bygget, det blir bare mer bråk.»

Men også denne vindkraftproduksjonen var allerede tiltenkt annet bruk enn at det skulle tilfalle folk i Finnmark. St1 og Grenselandet planla nemlig et stort grønt ammoniakkanlegg i Lebesby kommune. Denne er nå skrinlagt etter at Davvi-utbyggingen fikk nei.

Langt fra sikkert

Flere av de andre planlagte vindkraftanleggene kan også komme i strid med både hensyn til natur, miljø og reindrift. Så selv om de har søkt om konsesjon, er det ingen garanti for at de får tillatelse til å bygge.

Ifølge regjeringens Kraft- og industriløft skulle «den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark innen 2030 øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG, forutsatt konsesjon» (men disse to prosjektene henger nå ifølge regjeringen altså ikke lenger sammen).

Terje Aasland hevder at kraftløftet er gjennomførbart. Men det er langt fra sikkert.

Det som er sikkert er at Rødt med sitt forslag ikke fjerner dette problemet. De bare flytter på det.