– På sikt så vil jeg si Norge kanskje ikke er forberedt på den typen hendelser hvis det skal eskalere.
Det sier beredskapssjef i Røde Kors Sverre Bakkeli.
De siste ukene har store deler av landet hatt temperaturer rundt 30 grader.
Det skapte utfordringer for både fødende og ansatte på Ullevål sykehus i Oslo. Avdelingen mangler nemlig moderne kjøleanlegg.
Beredskapssjef Sverre Bakkeli mener helsevesenet ikke er godt nok forberedt på været som vil komme.
Foto: Sigrid WintherPå det splitter nye sykehuset i Molde ble det også problemer da ventilasjonsanlegget var ute ute av spill under hetebølgen.
En kartlegging TV 2 har gjort viser at åtte av elleve sykehus hadde problemer med varmen.
Ifølge forskerne er temperaturene vi har hatt den siste tiden bare en forsmak. De neste årene kan vi få både varmere og hyppigere hetebølger.
– Krevende
Beredskapssjefen får støtte fra Gro Lillebø. Hun er andrenestleder i Norsk sykepleierforbund (NSF).
– Å gjøre forsvarlige faglige observasjoner, ta beslutninger og ha ansvar for pasienter i sårbare situasjoner er veldig krevende når det er så varmt, sier Lillebø.
NSF mener risikoene rundt hetebølgene må bli tatt på alvor.
– Både når de tenker vedlikehold, nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg fremover.
Gro Lillebø, andrenestleder i NSF mener regjeringen må ta utfordringen på alvor.
Foto: Bent Lindsetmo/NRKI Røde Kors er beredskapssjefen også redd kommunene ikke har planene klare.
– Det er kommuner som ikke har øvd, som ikke har oppdatert beredskapsplanverket sitt. Det er der jeg som beredskapsmann er bekymret. Alle burde vært forberedt, sier han til NRK.
Derfor blir Europa varmere
Hetebølgene i Europa kommer oftere, varer lengre, og når høyere temperaturer enn før.
Forskerne er nå tydelige på at dette i stor grad skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.
Sveip for å lese mer om hvordan sommerne har endret seg, og hva vi kan gjøre med det.
AP
Så mye varmere har det blitt
Sannsynligheten for hetebølger i verden er nesten tre ganger så stor nå, som den var før den industrielle revolusjonen.
Store deler av Europa har de siste årene hatt makstemperaturer rundt 10 grader varmere enn normalt.
AP
Hver grad teller
Forskere har studert menneskers påvirkning på klimaet siden tidlig 1900-tall, og bevisene har blitt sterkere siden. Likevel har verdens utslipp fortsatt å øke.
Dersom den globale oppvarmingen når 2 grader, vil antallet hetebølger i verden trolig doble seg fra dagens nivå. 4 graders oppvarming kan doble antallet hetebølger enda en gang, ifølge FNs klimapanel.
Men nå skjer det noe.
AP
Finnes det håp?
Det kan hende verden omsider har nådd utslippstoppen. Jo mindre klimagasser vi slipper ut, jo mindre vil disse endringene fortsette å eskalere.
Mange storbyer har også blitt flinkere til å håndtere hetebølger. Slike tiltak har allerede gjort at færre dør av heten, enn de ellers ville gjort.
Viktig å lære
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) erkjenner at været har skapt utfordringer.
– Denne usedvanlig varme sommeren har jo satt systemene våre på prøve.
Han sier det er viktig at man nå lærer av erfaringene fra i sommer, og at både kommuner og sykehus må se på rutinene sine.
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap).
Foto: Vibecke Wold HaagensenStatsråden åpner også for tiltak, som å oppgradere ventilasjonssystemene.
– Jeg utelukker heller ikke at det kan være aktuelt å gå til anskaffelse av mobile kjøleaggregater som kan settes inn på sykehus sykehjem og i kommunale helsetjenester de dagene det blir aller hetest.
Publisert 30.07.2025, kl. 15.05
English (US) ·