Rødt-Mímir om Wolt, Bolt og Foodora: Ansett, eller forsvinn

– Jeg tror veldig mange av oss ikke tenker over hvem det er som leverer maten til oss når vi er fyllesyke, sier Mímir Kristjánsson.

Det bør vi gjøre, mener han. Rødt-politikeren reagerer sterkt på NRKs avsløringer om matbud-bransjen:

• Politiet mener kriminelle bakmenn «importerer» bud som et ledd i organisert kriminalitet.
• Ingen krav om arbeidstid gjelder budene. Foodora selv tilbyr skift på opp til 15 timer.
• Flere av budene er fattige og lever i direkte nød, ifølge ny rapport.
• Også i taxi-bransjen opplever flere at de må jobbe mer for stadig mindre.

– Det vokser fram en ny underklasse i arbeidslivet, der store tek-giganter som Uber, Wolt, Foodora utnytter sårbare arbeidstakere, sier Kristjánsson.

Nå stiller han ett tydelig krav:

– De må klare å ansette de som jobber for seg. Sånn som alle andre firmaer i Norge gjør. Og hvis de ikke klarer det, så kan de heller ikke drive i Norge.

Vil forby «løsarbeid»

Selskapene misbruker systemet med «selvstendig næringsdrivende», mener han.

I dag er de fleste budene såkalte «budpartnere». De lager enkeltpersonforetak (ENK) og registrerer seg for å kunne ta oppdrag gjennom appene til Wolt og Foodora.

Og arbeidsmiljøloven, «grunnloven» for norsk arbeidsliv, gjelder ikke for selvstendige.

Det betyr at budene kan jobbe når de vil. Og så lenge de vil. I hvert fall på papiret.

– Men de er ikke selvstendige, de som kjører mat for Foodora eller Wolt. De er underlagt veldig strenge regler fra algoritmene og appen, sier Kristjánsson.

Selskapene driver ikke med matlevering, mener de selv. De er teknologiselskaper. Alt de tilbyr er en plattform der bud kan finne oppdrag.

Drosje-appene Bolt og Uber beskriver seg på samme måte.

Samtidig styrer algoritmer selskapene har satt opp hvor mye bud og sjåfører får betalt for oppdragene. Det kan variere fra time til time.

Og noen av appene «belønner» bud eller sjåfører som jobber mye, med forrang på skift eller oppdrag.

Bud «lokkes» med frihet over egen hverdag, men ender i stedet med å kjøre døgnet rundt, ifølge ny Fafo-rapport.

– De aller fleste vil ha høyere lønn og en trygg jobb. De vil ikke jobbe 20 timer i døgnet for å tjene nok penger til å kunne leve som Foodora-bud, mener Rødt-Kristjánsson.

Derfor må selskapene ansette, eller legge ned, mener han.

– Med andre ord, du vil forby dette?

– Jeg vil forby løsarbeid, ja. Og løsarbeid er det som skjer i Wolt, Foodora, Uber og Bolt i dag.

Wolt avviser at de driver ulovlig, og sier de har ordna forhold for sine bud. Se selskapets tilsvar nederst i saken.

Høyre: Vil regulere

Og Rødt er ikke de eneste som vil ta grep. Det vil også SV - og Høyre.

– Vi vil ikke forby dette, men vi vil regulere det skikkelig og ordentlig, sier Høyres Stefan Heggelund.

Også han reagerer kraftig på NRK-oppslag om 15-timersskift og bud som utnyttes av bakmenn.

– Disse eksemplene er helt uakseptable. Vi skal være strenge på arbeidslivskriminalitet i Norge, sier han.

Samtidig mener han at det trengs lavterskel-jobber i Norge. Han avviser Rødts forslag om forbud:

– Det kan gjøre det vanskeligere for en del unge å komme inn i arbeidslivet. Den terskelen ønsker ikke vi å heve. Men her er det ingen tvil om at man trenger en opprydning.

Partiet ønsker en godkjenningsordning hvor selskaper må dokumentere at de vil følge arbeidsmiljøloven, sier han.

– Da luker du ut useriøse aktører før de i det hele tatt får begynt.

SV: Dra i nødbremsen

SV mener i likhet med Rødt at selskapene kan ryke og reise hvis de ikke gir folk en inntekt å leve av.

– Det bør være minstekravet til arbeidsgivere i Norge. Hvis ikke de klarer å oppfylle dét engang har de ingenting i Norge å gjøre, sier Oslo SVs leder Sunniva Holmås Eidsvoll.

De vil nå ha Stortinget med på regulering av bransjen:

– Vi må se til hvordan andre land regulerer dette nasjonalt og vi vil legge et forslag for å regulere denne bransjen på bordet.

Men: det kan ta sin tid. Derfor vil de dra i «nødbremsen». De ber om et «innleie-forbud». I praksis betyr det at selskapene må slutte å bruke enkeltpersonforetak slik de gjør i dag.

– Når Wolt og Foodora nekter å ta ansvar for folka som jobber for dem så må det få konsekvenser.

Wolt: – Ordna forhold

Christian Kamhaug i Wolt reagerer slik på utspillet fra Rødt-Mímir:

– Lite nytt fra Mímir og venstresida. Dette har vi hørt før, at vi driver ulovlig. Det gjør vi ikke, er hans kontante svar.

Selvstendig næringsdrivende er ikke noe nytt i Norge, påpeker han.

– Det er ikke bare matbud, det er tannleger, fysioterapeuter, fotografer. You name it. Dette er en helt vanlig måte å jobbe på i Norge, sier han.

Wolt driver innenfor regelverket i alle land de opererer i, understreker han.

– Hva sier du til kritikken om å enten ansette eller komme dere ut av Norge?

– Vi har operert på denne måten i seks år i Norge. Våre konkurrenter har vært der i ti år, sier han.

Samtidig sier han at de har testa ut å ha noen ansatte bud i Oslo. Det har fungert bra, og selskapet vurderer nå å gjøre det permanent, sier han.

Kriminelle nettverk

I juni skrev NRK at politiet mener kriminelle nettverk har infiltrert bransjen.

Dette tar selskapet veldig alvorlig, sier Kamhaug i Wolt.

Han sier de har jobba hardt med å få kontroll på situasjonen siden politiet slo alarm.

– Vi har jobbet tett med politiet, tett med arbeidsmyndighetene. Vi jobber med å få fram en felles bransjestandard sammen med konkurrentene våre.

Noe av det de har innført, er strengere ID-kontroll og utfasing av utenlandske biler.

– Kriminelle har ikke noe på vår plattform å gjøre. Det er helt klart.