6 days ago
14
Da Hamas angrep Israel 7. oktober 2023, pakket Ron Feiner sakene sine.
Som kaptein i den israelske reservestyrken visste han at det bare ville være et spørsmål om tid før telefonen om å melde seg til tjeneste kom.
Han var ivrig etter å forsvare landet sitt.
Når TV 2 snakker med ham 25. mai 2025 er han i ferd med å pakke sakene sine igjen.
Men denne gangen er det fordi han skal i militærfengsel for å nekte å tjenestegjøre.
Så hva skjedde?
Feiner er langt fra den eneste israelske soldaten som ikke vil krige lenger.
Israel har erklært at de trapper opp bakkekrigen på Gaza, og har innkalt titusener av reservesoldater de siste ukene, ifølge The Times of Israel.
Det finnes ingen offisielle tall på hvor mange som nekter, men tallet er økende.
Israels reservestyrker utgjør omtrent 70 prosent av militæret, og israelske medier siterer anonyme kilder på at Det israelske forsvaret (IDF) har en betydelig mangel på soldater.
– Hele kompanier er oppløst, skal en ikke navngitt oberstløytnant ha sagt til avisen Yediot Aharonot.
Når TV 2 spør IDF om hvor mange reservister som ikke møtte opp til den siste innkallingen, er svaret kort: «Vi går ikke inn på detaljene i utplasseringen av våre styrker».
– Umoralsk
Feiner forteller at han hadde mye tvil og mange tanker om krigen det siste året, selv om han tjenestegjorde. Pliktfølelsen som offiser veide tungt.
Men da Feiner ble innkalt til tjeneste for fjerde gang, nektet han.
– Dette er en type ordre man skal nekte fordi det er umoralsk. For meg viser hele den siste operasjonen i Gaza at målet til regjeringen ikke er å få gislene tilbake. Alt de vil, er å overleve politisk og ta kontroll på Gaza.
Han sier at ordren er «et svart flagg» i betydningen en ordre man har plikt til å nekte.
– Vi bør ikke gå til krig og ofre soldaters liv, og sivile palestineres liv for en krig som handler om politisk overlevelse, sier han.
Den siste innkallingen hans kom 29. april. Kompaniet hans skulle vokte grensen mot Libanon, og erstatte soldatene der, som i sin tur skulle forflyttes til Gaza.
Dømt
Konsekvensen for å nekte tjeneste ble en dom på 20 dagers militærfengsel.
– Jeg fikk dommen i en krigsrett onsdag. Rettssaken varte fem til ti minutter, og jeg hadde ingen forsvarer. Det var bare meg, mitt befal og en offiser fra HR, sier Feiner til TV 2 samme dag som han skal møte til soning.
Han har fått høre at en gruppe venner og andre støttespillere skal møte opp utenfor fengselet og applaudere ham mens han går inn.
– Hvordan føles det?
– Jeg må si at det gjør meg veldig stolt. Jeg har fått mye støtte de siste dagene. Tusenvis av mennesker har skrevet til meg på WhatsApp, Facebook og Instagram, sier han.
Pårørende til israelske gisler i Gaza, og familiemedlemmer til drepte soldater er blant dem som takker ham. Han har ikke fått en eneste hatefull melding.
– Den røde linjen
Etter våpenhvilen kollapset i mars, mener Feiner at det ble et stemningsskifte i Israel. Målet for krigføringen ble endret, og hensynet til gislene ble mindre viktig.
– Det var den røde linjen for meg, sier han.
I april signerte tusenvis av israelske reservister – fra alle grener av militæret – brev der de krevde at Netanyahus regjering skulle stanse kampene og i stedet konsentrere seg om å få til en avtale for å bringe hjem de gjenværende gislene.
Feiner er ikke den eneste som mener krigen må ta slutt.
– Moralsk plikt å nekte
David Yahalom har akkurat sonet fem dager i fengsel for å nekte tjeneste.
Under krigsretten sa han at han anså den nåværende kampen på Gaza som klart ulovlig, og at han har en moralsk plikt til å nekte.
– Jeg hadde personlige kvaler allerede før 7. oktober. Retorikken rundt Vestbredden viser at statsminister Benjamin Netanyahu aldri vil tillate en palestinsk stat, sier Yahalom til TV 2.
– Jeg kan ikke bruke min kropp og min tid på denne politikken lenger. Jeg vil heller bruke meg selv i kampen for å få slutt på den, sier han.
Etter Hamas-angrepet 7. oktober, forandret ting seg. Angrepet vekket sterke følelser, også for Yahalom. Det ble naturlig for ham å tjenestegjøre da han fikk innkallingen til å vokte grensen mot Jordan.
– Å vokte grensen er noe alle land gjør, og det kunne jeg gjøre med god samvittighet.
Men så ble han innkalt til å tjenestegjøre ved en bosetning på den okkuperte Vestbredden. Det klarte han ikke.
– Jeg tok det opp med befalet og sa at jeg enten måtte bytte enhet, eller nekte.
– Første gang det ble sagt høyt
Men så skjedde noe som feide bort all tvil.
Sjefen for IDF informerte den israelske regjeringen om at den planlagte opptrappingen trolig ville koste de gjenværende israelske gislene på Gazastripen livet.
– Svaret var at de ikke brydde seg. At hæren skulle gjøre det likevel.
Yahalom sier de fleste har mistenkt at gislene kommer i tredje rekke for regjeringen, men at det nå ble tydelig. For første gang ble det sagt høyt.
– Å få gislene tilbake var den eneste grunnen til å gå til krig. Vi skulle få våre folk tilbake. Nå er det åpenbart at det ikke er målet lenger, sier han.
Selv mange av israelere som fortsetter å tjenestegjøre sier at byrden har blitt uholdbar.
Netanyahus politiske overlevelse
Men avslutte krigen nå vil det bety å erkjenne at Israel mislyktes i å beseire Hamas. Majoriteten i Israel er enig med Yahalom og Feiner i at krigen er motivert av statsminister Benjamin Netanyahus personlige interesse.
Hvis han må gå av venter rettsprosesser for flere forhold knyttet til korrupsjon. Den sviktende sikkerheten som gjorde 7. oktober-angrepet mulig vil også komme i søkelyset.
Den eneste måten å unngå dette på er å fortsette å krige mot Hamas, med alt det innebærer av lidelser og sikkerhetsutfordringer.
Feiner mener den eneste løsningen er å stanse krigen i Gaza nå.
– Jeg mener den eneste måten Israel kan oppnå en bedre fremtid med fred, sikkerhet, og få gislene hjem, må være relatert til en bedre framtid også på Gaza, sier han.
English (US)