12 hours ago
5
Trump truer med sanksjoner:
Selv om Vladimir Putin tilsynelatende sitter stille i båten, til tross for Donald Trumps mange trusler om sanksjoner, så kan det være et spill for galleriet.
Publisert 01.08.2025 20:47 Sist oppdatert 2 minutter siden
USAs frist for å avslutte den blodige krigen i Ukraina kommer stadig tettere på Russlands president Vladimir Putin.
Den 8. august smeller det fra USAs president Donald Trump, som lover å innføre 100 prosent toll, og sanksjoner mot Russlands handelspartnere.
Selv om Trumps mange advarsler tilsynelatende preller av på russiske myndigheter, kan virkeligheten være en helt annen, ifølge ekspertene.
– Avhengig av vestlig teknologi
Kreml lar seg ikke skremme av Trumps trusler og Russland har utviklet en «immunitet» mot sanksjoner, hevder Putins talsperson Dmitrij Peskov.
Dette er trolig et narrativ Russland ønsker å tro på selv, forklarer Cathrine Lagerberg, sikkerhetsekspert og partner i InSilent, til TV 2.
– For til tross med flere tiår med «importsubstitusjon» og forsøk på å bygge egne forsyningskjeder innen kritisk teknologi, er det mer sannsynlig at Russland har gravd sin egen høyteknologiske grav – og er i realiteten mer avhengig av import og utenlandsk teknologi enn noen gang, sier hun.
Dette er Trumps nye tollsatser:
Dette er de nye tollsatsene på eksport til USA som gjelder fra 7. august.
41 prosent toll: Syria
40 prosent toll: Laos, Myanmar
39 prosent toll: Sveits
35 prosent toll: Irak og Serbia
30 prosent toll: Algerie, Bosnia-Hercegovina, Libya og Sør-Afrika
25 prosent toll: Brunei, India, Kasakhstan, Moldova og Tunisia
20 prosent toll: Bangladesh, Sri Lanka, Taiwan og Vietnam
19 prosent toll: Filippinene, Indonesia, Kambodsja, Malaysia, Pakistan og Thailand
18 prosent toll: Nicaragua
15 prosent toll: Afghanistan, Angola, Bolivia, Botswana, Costa Rica, Kongo, Ecuador, Ekvatorial-Guinea, Elfenbenskysten, Fiji, Ghana, Guyana, Island, Israel, Japan, Jordan, Kamerun, Lesotho, Liechtenstein, Madagaskar, Malawi, Mauritius, Mosambik, Namibia, Nauru, New Zealand, Nigeria, Nord-Makedonia, Norge, Papua Ny-Guinea, Sør-Korea, Trinidad og Tobago, Tsjad, Tyrkia, Uganda, Vanuatu, Venezuela, Zambia, Zimbabwe
10 prosent toll: Storbritannia og Falklandsøyene.
Kilde: NTB / Det hvite hus.
Truslene om sekundære sanksjoner mot Russlands største handelspartnere vil primært ramme BRICS-landene, som Kina, India, Brasil, De forente arabiske emirater og Tyrkia.
Flytter atomubåter etter uttalelser
En annen viktig samarbeidspartner er Iran, på grunn av deres drone- og militærteknologi.
Spesielt med tanke på produksjonen av Shahed-droner, som Russland er helt avhengige av.
– Men det er viktig å huske at både Kina og Iran er avhengig av vestlig teknologi, særlig innen mikroelektronikk, sier Lagerberg.
Kina sitter på flere ess
Russland bruker amerikanske Nvidia-brikker i de nyeste Shahed-dronene, som mest sannsynlig blir distribuert via en tredjepart i India, ifølge Bloomberg.
– Dette viser viktigheten av eksportkontroll. Det gjelder ikke bare å undersøke sanksjonerte land, men også gjøre eksportkontroll overfor de landene som er kjent for å brukes til omgåelser, sier Lagerberg.
Sikkerhetseksperten er derfor sikker på at sanksjonene mot tredjeland vil redusere Russlands evne til å eksportere varer, våpen og teknologi.
I tillegg mener hun det er sannsynlig at flere land nå vurderer alternative forsyningskjeder for å ikke bli direkte rammet av Trumps sanksjoner.
– Kina sitter på flere ess. Det faktum at Trump nylig lettet på eksportkontroll på Nvidia-mikrobrikker – i bytte mot økt og forutsigbar tilgang til sjeldne jordarter/metaller – kan være et sårt punkt Kina vil utnytte, forklarer hun.
– USA trenger disse mineralene, og det vet Kina, dermed kan Beijing bruke det som et pressmiddel på de sekundære sanksjonene Washington nå truer med, utdyper sikkerhetseksperten.
Trumps trusler kan slå tilbake på USA
– Vil ramme hardt
Det hvite hus har bekreftet at sanksjonene også vil ramme land som kjøper olje fra Russland.
Dersom sanksjonene fører til at flere land vender seg bort fra russisk energi, så kan det tvinge Russland til å måtte selge oljen til en sterkt rabattert pris for å holde på kjøperne.
– Det kan Kina bruke som et ytterligere pressmiddel ettersom de er sterkt avhengig av russisk olje. Dette vil nok gjøre Russland enda mer underdanig Kina enn det er i dag, sier Lagerberg.
Selv om Lagerberg tror Kina vil fortsette å kjøpe olje fra Russland, så er hun ikke i tvil om at Trumps sanksjoner vil være «et kraftig verktøy som vil slå hardt ut mot både Russland og landets handelspartnere».
– Uansett vil dette signifikant redusere og ramme russiske inntekter, det vil tvinge handelspartnere til å finne nye forsyningskjeder, og skape press på tredjelandene til å velge side, sier hun.
Svakheter ved sanksjoner
Selv om innføringen av sanksjoner er kjent for å være et godt verktøy for å legge presse på ulike land, så finnes det også svakheter ved systemet.
– Jeg pleier å si at eksportkontroll og sanksjonsregelverk er reaktive, mens trusselaktører er proaktive. De ligger ett skritt foran, sier sikkerhetsekspert Cathrine Lagerberg til TV 2.
Sanksjonerte land benytter seg ofte av tredjeland, skallselskaper, kompliserte eierskapsstrukturer og anskaffelseskjeder for å unngå restriksjonene.
– De fleste selskaper gjør det de må, ikke nødvendigvis det de bør, sier Lagerberg, og legger til:
– Dette stiller høyere krav til salgsapparatet og de som gjennomfører eksportkontroll i virksomhetene. Spesielt i de selskapene som tilbyr varer eller teknologi som sanksjonerte nasjonene aktivt er ute etter.
En annen utfordring er at det tar lang tid å oppdatere regelverkene, som igjen kan føre til at sanksjonerte land rekker å skaffe seg mye av det de trenger innen sanksjonene trer i kraft.
Sikkerhetsekspert mener likevel at eksportkontroll er et avgjørende og viktig verktøy.
– Men det forutsetter at man bruker tilstrekkelige ressurser og fagfolk med riktig kompetanse og forståelse for hvordan sanksjoner omgås – og at man risikovurderer eksport og kjøpere i lys av dagens trusselbilde, sier hun.
En tredje utfordring er at sanksjonene kun er direkte effektive overfor aktører som er underlagt eller ønsker å etterleve regelverket.
– Det vil alltid finnes de som forsøker å omgå det. Det har man sett ved utviklingen av skyggeflåten som opererer utenfor vestlig jurisdiksjon og fortsetter med sanksjonert handel, sier sanksjonsekspert Tine Elisabeth Vigmostad til TV 2.
Aktørene blir oppført på en sanksjonsliste, som igjen kan få store konsekvenser.
– I praksis vil man strupes fra tilgang til det vestlige markedet, og man vil måtte ta et valg om å fortsette å handle med Russland eller fortsette å handle med vesten, sier Vigmostad.
Slik kan Russland svare
Kreml har vært svært tilbakeholdne i responsen på Trumps mange trusler, og det råder derfor stor usikkerhet rundt hvordan Russland vil svare på sanksjonene.
Russland har på mange måter klart å omgå mange av de innførte sanksjonene ved bruken av tredjeland, noe som nå kan bli vanskeligere.
En rettslig reaksjon kan være å bruke «motsanksjoner», som betyr at et sanksjonert land selv iverksetter sanksjoner mot vestlige land.
– Russland har operert med slike tiltak lenge mot «uvennlige land» og det er nok lite sannsynlig at det er mye mer å hente her ved en tilstramming, sier sanksjonsekspert Tine Elisabeth Vigmostad til TV 2.
Hun er partner og leder av sanksjonsteamet for advokatfirmaet Wikborg Rein.
– Det er nok mer grunn til å være bekymret for eventuelle ikke-rettslige reaksjoner, legger hun til.
Nestleder i Russlands sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, omtaler Trumps ultimatum som en trussel, ifølge den ukrainske avisen The Kyiv Independent.
– Trump bør huske to ting: For det første er Russland ikke Israel eller Iran. For det andre er hvert nytt ultimatum en trussel og et skritt mot krig. Ikke mellom Russland og Ukraina, men med hans eget land, sier Medvedev.
Etter dette utsagnet har Trump beordret to amerikanske ubåter nærmere Russland, skriver presidenten selv på Truth Social fredag kveld norsk tid. Du kan lese mer om utviklingen i denne saken her.
English (US) ·