3 hours ago
2
Russland uttrykker sterk bekymring for det de kaller Natos militære utplasseringer på Grønland
Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen og Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt på pressekonferanse ved Danmarks ambassade i Washington onsdag, etter møtet med visepresident J.D. Vance og utenriksminister Marco Rubio. Foto: Thomas Nilsson / VG
– Situasjonen som utspiller seg i langt i nord gjør oss alvorlig bekymret, sier den russiske ambassaden i Belgia i en uttalelse.
Her hevdes det også at Nato bygger opp en militær tilstedeværelse i området på bakgrunn av en falsk forutsetning om at Moskva og Beijing utgjør en økt trussel.
President Donald Trumps kampanje for at USA skal overta Grønland, har fått europeiske land til å reagere. Onsdag kom meldingen om at flere europeiske land sender styrker til Grønland samtidig som Danmark legger opp til en mer permanent militær tilstedeværelse.
Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik. Foto: Gøran Bohlin / VGDet er ikke europeiske land, men Trump som har hevdet at Russland og Kina utgjør en trussel mot Grønland, og at øya derfor må bli en del av USA.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik opplyste onsdag at det nå pågår en dialog i Nato om hvordan sikkerheten i Arktis kan forsterkes, og at Norge foreløpig sender to personer fra Forsvaret.
Utplasseringen skjer i samråd med myndighetene på Grønland, som er en del av kongeriket Danmark, men med utstrakt selvstyre.
USA har fra før av en militærbase på øya, og har etter avtale med Danmark mulighet til å etablere flere og trappe opp antall utplasserte soldater.
Tom Røseth i VGs studio i 2022. Foto: Naina Helen Jåma / VGIkke noe nytt
Førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth, sier til VG at militær tilstedeværelse fra Nato og USA på Grønland ikke er noe nytt.
– Amerikanerne har hatt en avtale om militær tilstedeværelse på Grønland siden 1950-tallet. Sett i et historisk perspektiv er det derfor underlig å fremstille dette som dramatisk, sier Røseth.
Han peker på at amerikanernes militære nærvær på øya er kraftig redusert etter den kalde krigen.
– Etter den kalde krigen har amerikanerne bygget ned tilstedeværelsen betydelig. I dag er den rundt en tidel av hva den var tidligere.
Et sammensatt forhold
Røseth forteller at Russland har hatt et sammensatt forhold til Danmarks sikkerhetspolitikk de siste årene.
– Jeg har sett uttalelser fra den russiske ambassadøren i Danmark som over tid har vært svært kritiske til Danmark, blant annet knyttet til kjøp av langtrekkende våpen og dansk retorikk rundt krigen i Ukraina.
Samtidig har Russland uttrykt bekymring for en eventuell amerikansk overtakelse av Grønland – og i den sammenheng støttet Danmark, forteller Røseth.
– Det er i russisk interesse at amerikanerne ikke får ytterligere territorier i Arktis. Samtidig ønsker russerne heller ikke økt Nato-tilstedeværelse i regionen.
Ifølge Røseth er det russerne som i størst grad har militarisert Arktis de senere årene.
– Det er Russland som over tid har bygget opp den klart største militære tilstedeværelsen i Arktis. Nato har riktignok økt både tilstedeværelsen og oppmerksomheten etter Ukraina-krigen, men Russland har militært posisjonert seg i sitt arktiske område gjennom mange år.
Han sier den økte sikkerhetspolitiske spenningen i Europa også påvirker nordområdene.
– Når vi nå ser en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon i Europa, vil dette også flyte over i Arktis. Under den kalde krigen var den militære tilstedeværelsen høyere på begge sider, selv om Russland også de siste 15 årene jevnt har økt sin aktivitet.
English (US)