Russland vil redusere minstemålet på torsk: – Å gå baklengs inn i fremtiden

– Det vil føre til en mindre rasjonell høsting av bestanden, fordi fisken fiskes i altfor ung alder.

Det sier havforsker Bjarte Bogstad om at Russland truer med å redusere minstemålet for torsk i sin egen økonomiske sone fra 44 til 40 centimeter for lovlig fangst.

Beskjeden kommer etter at Norge har sanksjonert fiskefartøy fra da russiske rederiene Norebo og Murman Seafood. Nå får de ikke lenger legge til i norske havner, og begge rederiene er varslet om at de ikke får fornyet lisensen til å fiske i norsk økonomisk sone etter nyttår.

Blant annet begrunnet regjeringen det vedtaket med at fartøy fra rederiene var en del av «en del av en russisk statssponset overvåkingskampanje».

Sjefen for det russiske fiskeridirektoratet, Ilja Sjestakov, reagerer på dette. Onsdag truet han med å stenge norske fartøy ute fra den russisk sone.

Frp-politiker Bengt Rune Strifeldt er redd disse truslene kan bety slutten for det norsk-russisk fiskerisamarbeidet.

– Helt håpløst

Nå vil russerne altså fiske torsk som er 4 centimeter kortere enn dagens bestemmelser.

– Det er bare helt håpløst. Vi må veldig mange år tilbake i tid før en hadde et så lite minstemål. Vi vet at den økningen vi har hatt har vært veldig positiv. Dette er å gå baklengs inn i fremtiden, sier Bogstad.

Ett av de viktigste grepene i det norsk-russiske fiskerisamarbeidet har vært at russiske fartøy har fått fiske en stor del av sine kvoter i norsk økonomisk sone.

Det er fordi torsken i denne delen av Barentshavet er større enn i russisk sone. På den måten har ungfisken i stor grad blitt spart til den er gytemoden.

SVs førstekandidat til stortinget fra Troms, Pål Julius Skogholt, er også bekymret for signalene som nå kommer fra Russland.

– Det er veldig bekymringsverdig. Vi vet at mye av torsken vokser opp i russisk sone, og så går den over i norsk sone når den blir større.

Han tror det vil få store konsekvenser for norske kvoter, dersom russerne begynner å fiske torsk av mindre størrelse.

– Jo større torsken er, jo bedre gyteevne har den. Så det at torsken får vokse seg stor er viktig for bestanden, sier Skogholt.

Han tror dette kan sette hele samarbeidet i fare.

Halvard Wensel, pressevakt i Nærings- og fiskeridepartementet, bekrefter til NRK at det tidligere denne uken ble avholdt et digitalt møte i den norsk-russiske fiskerikommisjonen, på grunn av de nye sanksjonene mot de russiske rederiene.

– Diskusjonen vil fortsette i et nytt møte mellom partene. Fra norsk side ønsker vi å fortsette samarbeidet om fiskeriforvaltning i Barentshavet.

Naturlig reaksjon

De siste årene har torskebestanden i Barentshavet blitt mindre. Dette har ført til kraftig reduksjon i kvotene. Årets torskekvote er den laveste siden 1991.

– Det betyr på lang sikt at det kommer å ta lengre og lengre tid å bygge opp torskebestanden igjen, fordi det kommer mindre og mindre fisk inn i gytefeltene, sier Arne Pedersen, leder i Øst-Finnmark kystfiskerlag.

Audun Maråk er administrerende direktør i havfiskeflåtens organisasjon Fiskebåt.

Han mener at redusert minstemål for torsk en naturlig følge av at mange russiske fartøy snart må ta kvoten i Russlands økonomiske sone.

– Der er det gjennomgående mindre størrelse på torsken enn i norsk sone. Det er derfor vi har ønsket at Russland skulle fiske i norsk sone, fordi vi mener det er mer bærekraftig, sier Maråk.

Likevel støtter han regjeringens sanksjoner. Samtidig håper han at Russland vil handle rasjonelt.

– Ingen er tjent med en utvikling der vi beskatter torsken på en uheldig måte eller fisker utover de kvotene som forskerne anbefaler.