Så lett kan USA gå på trynet nå

Nobelprisvinneren forsker på hvordan land feiler økonomisk. Nå er han bekymret for USA.

Denne uken gjester den prisvinnende økonomen James Robinson NHOs årskonferanse. Han er bekymret for USA. – Som borger er dette skremmende. Som samfunnsviter er det fascinerende. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten

– Kan det skje? Absolutt.

Forfatteren bak bestselgeren «Why nations fail» snakker om hvorvidt det økonomiske lokomotivet USA kan spore helt av.

– Du kan tenke deg at president Trump tar over sentralbanken i år, og at det blir en voldsomt ekspansiv pengepolitikk. Aksjemarkedene kan bli rammet av en svær boble, som følge av massivt overprisede KI-selskaper. Det er helt klart mulig. Dollaren kan forsvinne som den ledende valutaen for internasjonale transaksjoner.

Britiske James Robinson er professor i økonomi ved universitetet i Chicago. Denne uken gjester han NHOs årskonferanse.

Han og to kolleger vant Nobelprisen i økonomi i 2024Nobelprisen i økonomi i 2024Egentlig: "Sveriges Riksbanks pris i ekonomisk vetenskap til Alfred Nobels minne". Prisen ble innstiftet av Sveriges Riksbank ved dens 300-årsjubileum i 1968 - og altså ikke av Alfred Nobel i hans testamente. Men den regnes som like stor som de andre Nobelprisene. Kungliga Vetenskapsakademien utpeker prisvinnerne, og prisen utdeles samtidig med de fem nobelpriseren på Alfred Nobels dødsdag 10. desember. Kilde: Store norske leksikon for forskning på institusjoners betydning for velstand og vekst. Hovedfunnet er at sterke institusjoner er det som avgjør om stater feiler eller lykkes økonomisk.

Grovt forklart:

• Land blir rike når sterke institusjoner sikrer eiendomsrett, rettsstat og lar flest mulig utnytte talentene sine og delta i økonomien.
• Land blir fattige når institusjonene lar en elite utnytte makten sin, sånn at f.eks. monopoleiere knuser konkurrenter.

Tror en ny covid-pandemi blir mye verre

Vi spør ham om USA.

Hele 52,4 prosent av Oljefondet er investert i USA. Samtidig angriper Trump-administrasjonen institusjon etter institusjon i eget land.

Alt fra sentralbanken til utdanningsinstitusjoner som ærverdige Harvard har fått kjenne presidentens vrede.

Nobelprisvinneren tror det kan gå virkelig ille:

– Jeg tror det er en risiko for en stor krise i den forstand at det er en manglende interesse for ekspertise. Eller: Det er en apati overfor ekspertise. USAs evne til å svare på en krise er redusert, sier Robinson.

Han ber oss se for oss en ny covid-pandemi.

– Den vil bli mye verre enn den forrige. Ti ganger flere vil dø. For nå er helsevesenet fanget av folk som ikke bryr seg om vitenskap eller ekspertise. Det er virkelig skremmende.

Robinson understreker at han ikke tror at USA blir en bananrepublikk over natten. På kort sikt vokser den amerikanske økonomien kraftig, påpeker han, drevet av investeringer i kunstig intelligens.

– De økonomiske effektene av institusjonell forvitring vil eventuelt komme om fem, ti eller tjue år. Men jeg tror de vil dukke opp.

Økonomiprofessor James Robinson tror ikke USA blir en bananrepublikk over natten. Men tror svekkelse av landets institusjoner vil gi svekket velstand over tid. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten

Forundres av folk som Elon Musk

For USA er forandret, sier han. Den lovgivende makten i USA, Kongressen, tøyler ikke lenger den utøvende, Det hvite hus, forklarer professoren.

– Og USAs høyesterett er på en måte fanget av de samme interessene. Hele den tradisjonelle måten å forholde seg til den amerikanske grunnloven på, er egentlig satt til side.

Han understreker at han ikke mener det er sannsynlig at USA bikker helt utfor stupet.

– For å være ærlig, tror jeg ikke det. Det er så mange som er tjent med måten systemet har fungert på.

Samtidig forundrer han seg over folk som Tesla-eier Elon Musk.

– Han er blitt søkkrik takket være USAs institusjoner. De har gitt ham muligheten til å håndheve kontrakter, til å ansette høyt utdannede arbeidere. Formuen hans er fullstendig basert på USAs institusjoner, men han ser ikke ut til å forstå det. Og det bekymrer meg.

– Han tror at det hele skyldes hans personlige genialitet.

Og hvilke forpliktelse overfor USA kjenner egentlig tekoligarkene på, spør han.

– De kan flytte når som helst. I hodet sitt kan Musk flytte til Mars.

– Og dette kan lede til USA økonomiske fall?

– Det er mulig.

Mener Europa står overfor tøffe valg

Økonomisk dominans vokser og avtar historisk, påpeker han. I middelalderen var republikken Venezia verdens økonomiske supermakt.

– USAs suksess og dominans de siste 200 årene er bygget på sterke institusjoner. Når disse nå undergraves, er svekket velstand å forvente.

– Bør Oljefondet da selge seg ned i USA?

– Det må andre enn meg gi råd om. Det må dere avgjøre, svarer Robinson.

Robinson mener Europa står overfor tøffe valg.

Han viser til rapporten den tidligere europeisk sentralbanksjefen, Mario Draghi, la frem høsten 2024, bestilt av kommisjonspresident Ursula von der Leyen. Rapporten beskrev EUs konkurransekraft som svak, lite innovativ og dynget ned av byråkrati.

– Dere bør spørre dere hvorfor alle europeiske ledere sa dette var en viktig og god rapport, og likevel har det ikke skjedd noe på halvannet år.

– Hvis du hadde en milliard å investere, hvor hadde du plassert den?

– Sveits, svarer Robinson og ler.