Saksøker sin tidligere bestevenn: – To store egoer

Året var 2015. De var gode venner, startet selskap sammen og spiste til og med middag sammen hver onsdag mens de diskuterte farene ved kunstig intelligens (KI).

Siden den gang har mye skjedd, og nå er Elon Musk og OpenAI-sjef Sam Altman bitre fiender, foran hele verdens øyne. 

Denne uken starter rettssaken etter at Musk saksøkte Altman. Der krever Musk, ifølge Reuters, over 1500 milliarder kroner i erstatning fra OpenAI og Microsoft, som han sier han vil gi til OpenAIs ideelle forskningsenhet.

– Vi snakker om enorme egoer. Dette er personer som er vant til å få det som de vil, og som ikke er vant til å måtte kompromisse, sier teknologiekspert og byråleder i Coxit Public Relations, Magnus Brøyn som følger KI-verden tett.

ENGASJERT: Magnus Brøyn, teknologiekspert og byråleder, Coxit Public Relations. Foto: Kristin Grønning / TV 2

Etisk klinsj

For å forstå hvorfor Musk krever den svimlende erstatningssummen, er vi nødt til å gå litt tilbake i tid, til 2015. Da startet Altman og Musk selskapet OpenAI sammen.

– De ble enige om å starte et selskap som skulle være en non-profit, en slags NGO, løsrevet fra politiske og finansielle bindinger til eiere med profittjag, forteller Brøyn.

I 2018 brøt Musk ut av selskapet.

– Han mente de allerede da beveget seg i en kommersiell retning, og at de ble avhengige av å hente penger og gjennomføre kapitalinnhentinger.

Det er dette som står i fokus under rettssaken. Konflikten handler om hvorvidt AI-selskapet har sviktet sine ideelle løfter til fordel for profitt. Og om Musk ble holdt i uvitenhet da virksomheten senere utviklet seg til en kommersiell storsatsing i samarbeid med Microsoft.

– Han mener han har blitt forledet og lurt. Han gikk ut av OpenAI på et tidspunkt hvor selskapet sto i skjærsilden. Det var ingen selvfølge selskapet skulle lykkes på den måten de har gjort. Men de gjorde det, forklarer Brøyn.

November 2022 lanserte OpenAI den verdensomveltende språkmodellen ChatGPT.

RASK UTVIKLING: Da OpenAI lanserte Chatgpt i 2022, tok selskapet av som en rakett. Foto: Penelope Alida Larsen / TV 2

Fryktet at KI skulle brukes til ondt

Musk har ifølge Brøyn alltid vært svært todelt når det gjelder KI.

Han har vært bekymret for at kunstig intelligens og robotteknologi representerer en fare for menneskelig kontroll, fordi maskiner gradvis overtar roller og beslutninger som tidligere tilhørte mennesker.

– Musk så opprinnelig på OpenAI som en slags motvekt til alt det onde kunstig intelligens kunne brukes til, sier Brøyn.

Nå vil Musk at Altman skal fjernes fra styret med umiddelbar virkning.

Advokatene til OpenAI slår hardt tilbake. De mener Musk rett og slett er sint fordi han ikke fikk styre selskapet selv, og hevder han nå prøver å sverte selskapet for å hjelpe sin egen konkurrent.

IKKE FØRSTE GANG: Elon Musk er ikke ukjent for rettslokaler, her fra en rettssak i mars da Musk ble funnet skyldig i å villede Twitter-aksjonærer før han selv kjøpte selskapet. Foto: Josh Edelson / NTB

Grok-paradokset

Advokatene til OpenAI viser til Musks egen KI-satsing og chatbot, Grok. Den har selv vært i hardt vær og blitt bannlyst fra flere land etter at botten begynte å generere avkledde bilder av personer, også barn.

– De etiske grensene har blitt skjøvet. Etter hvert som verden utvikler seg, øker fleksibiliteten i verdigrunnlaget vårt, og det er også helt tydelig i verdigrunnlaget til Elon Musk, sier Brøyn.

TETT PÅ: Elon Musk var en viktig støttespiller da Trump ble valgt som president for andre gang og i starten av presidentperioden. Foto: Evan Vucci / NTB

Nettopp dette trekker teknologieksperten frem som en av de største truslene fremover.

– KI-selskapene blir avhengige av å hente penger, store investorer kommer inn og vil tjene penger, det er hele konfliktens kjerne. Så snart du får slike  krav på deg, er du villig til å begynne å kommersialisere på bekostning av ditt etiske verdigrunnlag.

– Dette går rett til kjernen av det Musk tok opp allerede i 2015. De ledende KI-selskapene sitter på enorm makt og en stor mulighet til å utnytte data på enten etisk eller uetisk vis.

KONTROVERSIEL: Musk startet sitt KI-eventyr for fullt da han kjøpte Twitter/X og lanserte chatbotten Grok. Foto: Nicolas Tucat / AFP / NTB

Hemmelige dagboknotater

Den bitre rettsstriden mellom Elon Musk og ledelsen i OpenAI handler om makt, penger, svik og en haug med personlige intriger. 

I opptakten til rettsaken har hemmelige dagboknotater fra OpenAI-president Greg Brockman kastet nytt lys over konflikten.

– Dette er vår eneste sjanse til å slippe unna Elon, står det i dagboken.

Han spør seg selv om Musk er den rette lederen for selskapet. Notatene er en del av tusenvis av sider med bevis i saken.

HEMMELIG DAGBOK: Dagboknotater fra OpenAI president Greg Brockman (tv.) kaster nytt lys over saken, her ved siden av OpenAI sjef, Sam Altman og avtroppende Apple-sjef Tim Cook. Foto: Brian Snyder / NTB

Stormaktspolitikk

Det er ikke bare teknologigigantene Musk og Altman som konkurrerer om å være ledende innen KI. Ifølge Brøyn er kampen om kunstig intelligens viktigere for stormakter enn militærteknologi.

– USA og Kina fosser av gårde, mens Europa ligger langt bak. Bakgrunnen er at EU regulerer i stykker den hastigheten som kreves for å utvikle kunstig intelligens i et rasende tempo.

STOR SPILLER: Kina har i de siste årene for alvor tatt av kampen mot USA på KI-feltet, tidligere i april ble den nye modellen av den kinesiske språkmodellen Deepseek. Foto: – / AFP / NTB

Mandag kunne Financial Times rapportere at Kina stopper salget av KI-verktøyet «Manus AI» til Meta-eier Mark Zuckerberg.

– Dette er storpolitikk. Det pågår en teknologikrig, og den handler om kunstig intelligens, avslutter Brøyn.

Rettssaken i Oakland er planlagt å vare i fire uker frem til cirka 22. mai.

 Utfallet kan få store konsekvenser for OpenAIs eierskapsmodell og forholdet mellom to av teknologiverdenens mest profilerte ledere.