2 hours ago
1
Flere rentekutt har gjort den økonomiske situasjonen lettere for mange i år.
Likevel er boliglånet blant nordmenns største utgiftsposter.
Nå mener forbrukerorganisasjonen Huseierne at nordmenn betaler altfor mye i boliglånsrenter, og at trenden går feil vei.
– Bankmarkedet er i ferd med å bli som dagligvaremarkedet, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer.
– Bankkundene taper
Organisasjonen mener at konkurransen mellom bankene har blitt stadig svakere de siste årene.
Fra 2024 og til nå i 2025 har det skjedd 12 bankfusjoner i Norge, det høyeste antallet over to år siden 1980-tallet.
– Bankene blir færre, og konsentrasjonen blir høyere. Vinnerne er aksjonærene, mens taperne er bankkundene.
Meyer sammenligner utviklingen med dagligvarebransjen, som er sterkt preget av de tre gigantene Coop, Norgesgruppen og Reitan dominerer hele markedet.
I valgkampen sa samtlige stortingspartier at dagligvarekjedene har for mye makt, og flere har lovet å ta grep.
Kritisk rapport
I en ny rapport skriver Huseierne at de fem største bankene i Norge står for mer enn 50 prosent av markedet, i hver eneste norske kommune.
Særlig er konsentrasjonen høyest i de største kommunene.
Meyer mener økningen i oppkjøp og fusjoner mellom bankene gjør det vanskeligere å få gode priser.
– Marginene i norske banker er høye. Vi anslår at norske bankkunder betaler 10 milliarder kroner mer i boliglånsrenter på et år enn de strengt tatt burde, hadde konkurransen vært bedre.
– Stort forhandlingsrom
Gjennomsnittlig betaler norske bankkunder rundt en tusenlapp «for mye» i måneden, ifølge Huseierne.
Meyer understreker at man uansett bør forsøke å forhandle med banken sin.
– Det er et stort forhandlingsrom. Vi mener de aller fleste boliglånskunder kan forhandle mellom 0,25 og 0,5 prosentpoeng på renten.
Ber om regelendring
Nå ber Huseierne Finanstilsynet ta grep.
De ønsker blant annet at bankene er nødt til å oppgi hva de gjennomsnittlig gir kundene i boligrente.
– Det er viktig at Finanstilsynet og Konkurransetilsynet går sammen om å se på konkurransen i markedet. De må ta ledelsen i arbeidet som gjør at bankkonkurransen faktisk styrkes.
Avviser hele rapporten
Finans Norge, næringsorganisasjonen for finansbransjen, er helt uenige i metodikken til Huseiernes rapport.
De mener den ikke kan benyttes til å vurdere konkurransen i bankmarkedet, særlig ved at rapporten baserer seg på antall lån utbetalt, og ikke antall banker som tilbyr lån.
– Huseierne gir inntrykk av at den indeksen de benytter er et direkte mål på selve konkurransen, men skal en analytisk vurdere konkurranseintensitet, kreves en langt bredere analyse, sier fagdirektør Dag Henning Jacobsen.
Les hele svaret fra Finans Norge
Rapporten til Huseierne hviler i realiteten bare på mål på markedskonsentrasjon, især summen av kvadrerte markedsandeler (Herfindahl-Hirschman indeksen; HHI), brutt ned på altfor geografisk avgrensede områder. Dette gir på ingen måte et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere bankkonkurransen.
Denne rapporten kan kort og godt ikke benyttes til å vurdere konkurransen i det norske bankmarkedet. Huseierne gir inntrykk av at den indeksen de benytter er et direkte mål på selve konkurransen, men skal en analytisk vurdere konkurranseintensitet, kreves en langt bredere analyse.
Dessuten synes rapporten å bare være basert på utbetalte boliglån i en gitt periode. Dette er også en grunnleggende svakhet. Skal man vurdere markedskonsentrasjon, må man inkludere alle tilbydere som kundene kan velge mellom – noe som ikke gjøres ved å se på hvilke lån som er blitt endelig utbetalt innenfor et visst tidsrom.
I tillegg beregner altså Huseierne HHI-indeksen ved å dele inn Norge på et altfor finmasket nivå, noe som gir svært mange og veldig små og lokale «markeder». Videre benytter Huseierne grenseverdier for HHI-indikatoren som er ment for vurderinger på landnivå, ikke på et så finmasket nivå som Huseierne benytter.
Men grunnleggende sett er nok slike terskelverdier et uttrykk for det faktiske antallet markedsaktører, og dette vil ikke Huseierne fange opp med sin metode. Det er en helt fundamental forskjell på utbetalte boliglån i et snevert geografisk område innenfor et gitt tidsrom og det totale antallet mulige tilbydere en forbruker kan velge blant.
Sitater fra fagdirektør Dag Henning Jacobsen.
Han sier også at deres tall indikerer sterk konkurranse i markedet.
– Det er all grunn til å tro at fusjoner bidrar til mer kostnadseffektive aktører som dekker større områder, og til dels også er landsdekkende, og dermed styrker konkurransen. Kundene har mange valgmuligheter og bør bruke dem aktivt. Konkurransen styrkes ved at forbrukerne orienterer seg i markedet.
Fornøyd fusjonist
I mai ble Sparebanken Sør og Sparebanken Vest til gigantbanken Sparebanken Norge.
Dette har ikke ført til svakere konkurranse, mener kommunikasjonsdirektør Hanne Dankertsen.
– De to tidligere bankene hadde ingen geografisk overlapp. Det er altså ingen områder som har fått færre aktører som følge av fusjonen.
Sparebanken Norge har 69 lokalkontorer i Norge, og er i ferd med å etablere kontorer i flere nye områder. Ifølge Dankertsen bidrar dette til å gi kundene bedre betingelser.
– Sammenligninger av banker viser at Sparebanken Norge er blant bankene med klart lavest rentemarginer.
Vil endre lovene
Finanstilsynet har ansvar for å bidra til et velfungerende bankmarked.
Selv om tilsynet mener konkurransen i markedet er god nå, er det trekk i markedet som kan begrense konkurransen.
– Blant annet er bankmarkedet i Norge dominert av én stor bank, noen store filialer av nordiske banker og de største regionsparebankene, sier direktør for risikoovervåking og makrotilsyn, Knut Haugan.
Han legger til at Finanstilsynet har foreslått endringer av regler som skal bedre muligheten for kunder å bevege seg mellom banker.
Forslaget er på behandling hos Finansdepartementet.
Nå forventer Haugan at bankenes høye lønnsomhet skal normaliseres, som følge av rentekuttene.
– Dersom lønnsomheten opprettholdes på et historisk høyt nivå, er det større grunn til å være bekymret for om det er tilstrekkelig konkurranse i bankmarkedet.
English (US)