10 hours ago
2
Trump skal ha diskutert en sikkerhetsgaranti for Ukraina inspirert av Natos artikkel fem. Det kan være gode nyheter - men er ikke verdt noe hvis det ikke følges av noe mer konkret, mener eksperter.
GODE NYHETER?: Trump skal ha diskutert sikkerhetsgaranti med europeiske ledere, ifølge statsminister Giorgia Meloni i Italia. Her fra et tidligere møte mellom de to i Washington DC. Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / AFP / NTB– Min første reaksjon er at det er gode nyheter, oppi alt drittet jeg har kommentert på morgenen etter møtet.
Det sier forsker Karsten Friis ved NUPI, når VG ber om en kommentar til sikkerhetsgarantien som skal ha blitt diskutert av europeiske ledere og Trump i etterkant av Alaska-møtet natt til lørdag.
– Dette har vi ikke hørt før, utenom «koalisjonen av villige». Det blir ikke fred i Ukraina uten en sikkerhetsgaranti, så det er et viktig komponent. Men mye annet må på plass. Russland må slutte å krige, sier Friis, og utdyper:
– Spørsmålet er om en sikkerhetsgatanti holder, med alle forbehold det innebærer? Men det er positivt at USA i det hele tatt snakker om det. Tidligere har Trump bare pekt på at det er Europas ansvar.
Karsten FriisForsker i NUPIs gruppe for sikkerhet og forsvar.
Storbritania og Frankrike leder an i en «koalisjon av villige» som skal kunne sikre Ukraina etter en eventuell våpenhvile. Les mer om den her.
Italia: Inspirert av artikkel 5
Sikkerhetsgarantien skal være inspirert av NATOs artikkel 5, har Italias statsminister Giorgia Meloni sagt i en uttalelse.
Reuters melder at garantiene skal være utenfor Nato, men ligne på alliansens Artikkel 5.
Nyhetsbyrået viser til to kilder med kjennskap til samtalen mellom Trump og europeiske ledere.
NATOs artikkel 5
- Artikkel 5 i Nato-traktaten sier at ethvert angrep på et av alliansens medlemsland skal regnes som et angrep på alle medlemmene, og lyder:
«Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle».
Kilde: Folk og forsvar.
Ved spørsmål om betydningen av en sikkerhetsgaranti «som ligner på» NATOs artikkel fem, sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen:
– Tolkningen av artikkel 5 er i ferd med å skifte. Det er dårlig nytt for alle på et vis.
Han sier «folk flest» tror artikkelen garanterer øyeblikkelig, militær hjelp.
– Den gjør ikke det. Leser man hele aritkkelen, ser man at det er opp til hvert enkelt medlemsland å komme til den hjelp de måtte finne nødvendig for å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet, sier Ulriksen, og fortsetter:
– Det siste året har en del republikanere, og spesielt Paul Rand, stilt spørsmål ved det, og ment at artikkelen faktisk skal tolkes bokstavelig. Som betyr at man ikke skal binde seg til å bidra med militær hjelp.
Ståle UlriksenForsker og lærer på FHS/Sjøkrigsskolen
– Må være noe mer
Ulriksen tror ikke umiddelbart at samtalen om en sikkerhetsgaranti har noe å si for utviklingen i krigen i Ukraina:
– En sånn avtale kan være til hjelp, men det må være noe mer som gjør at man faktisk kan tro på den, sier han til VG.
Også forsker Karsten Friis, peker på at utsagnet nå består av spekulasjoner:
– Sikkerhetsgarantien er ikke verdt noe hvis den ikke innebærer en plan for å bistå Ukraina militært.
Han får støtte av Ulriksen ved Sjøkrigsskolen:
– Hvis du vil gi en sikkerhetsgaranti må det følge med integrering i kommeandoapparatet, at man kjører øvelser sammen med ukrainerne, eller at man sender styrker til Ukraina for å markere.
Ulriksen mener det fransk/britiske forslaget om å sende styrker er mye mer konkret:
– Hvis en fredsavale stasjonerer europeiske styrker litt bak grensa som en garanti, da har man litt mer kjøtt på beina med én gang.
Statsminister Keir Starmer i Storbritannia og Frankrikes president Emmanuel Macron. Foto: Leon Neal / Pa Photos / NTB«Beauty contest»
Både Friis og Ulriksen viser til Ukrainas erfaringer med sikkerhetsgarantier i Budapest-memorandumet, som Storbritannia, Russland og USA skrev under på i 1994.
Der står det at landene garanterer for Ukrainas territorielle integritet.
– Det viste seg å bare være papir, sier Ulriksen.
Italias statsminister Giorgia Meloni omtaler sikkerhetsgarantien som skal ha blitt diskutert på møtet som en «italiensk idè».
– Hva har det å si at det er Meloni som fronter dette?
– Det er jo litt sånn «beauty contest» mellom stater nå, og det kan handle om å få politisk gevinst. Britene og franskmennene har vært mest framtredende i støtten til Ukraina, mens Italia nesten ikke har omtalt det i det hele tatt. Italia har også slitt veldig med å nå 2-prosent-målet, sier Friis.
English (US) ·