«Sannsynligvis er derfor skole­guds­tjenester brudd på Opplærings­loven»

Oppdatert:53 sekunder siden

Hans Arne Rogn kommer 20. november med et kraftig angrep på HEF på Lister24. Han kan ikke forstå hvorfor humanetikerne setter spørsmålstegn ved skolegudstjenestene. Han hevder også at «humanismen» kommer fra kristendommen.

Rogn har tydeligvis ikke tatt helt inn over seg at stat og kirke har skilt lag. Ei lang historie der kristendomsundervisninga var integrert i skolen, er faktisk slutt.

Opplæringsloven paragraf 14–5 sier: «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande.»

I paragraf 14–7 heter det videre: «Opplæringa om kristendom, andre religionar, livssyn og etikk, skal samle alle elavar, og medverke til auka forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulikt syn på trudoms- og livssynsspørsmål. Emna skal presenterast på ein kritisk og pluralistisk måte.»

Skolen skal altså være et sted for å lære om vår kristne kulturarv, i tillegg til andre religioner og livssyn. Men selve religionsutøvelsen er flytta ut av den norske skolen. Dagens Norge er et stort mangfold av kulturer, religioner og livssyn.

De fleste vil være enig om at en gudstjeneste er utøvelse av religion, og dermed forkynnende.

Sannsynligvis er derfor skolegudstjenester brudd på Opplæringsloven.

Så kommer Rogn med en oppsiktsvekkende påstand: «Hadde det ikke vært for kristendommen, hadde det ikke vært noen humanisme.»

Faktum er at tanker om at «mennesket er alle tings målestokk» og fokus på fornuft, har røtter tilbake til flere greske filosofer bla.a Sokrates (470- 399 f.Kr) og Sofistene (ca. 400 f.Kr.). Stoikerne utviklet også ideen om at alle mennesker har lik verdi og skal ha samme rettigheter (samme idé som menneskerettighetene).

Den første kristne humanistiske bevegelsen oppsto i Nord-Italia på 1300-1400-tallet. Man begynte å studere greske og romerske tekster, bla Cicero. Dette endret middelalderens teologiske spekulasjoner over til menneskets fornuft og evner, altså i mer humanistisk retning.

Som en reaksjon på kirkens dominans utvikla det seg på 1800-tallet en moderne ikke-religiøs humanisme (livssynshumanisme). Menneskene står i fokus og det er fullt mulig å leve meningsfylte og gode liv basert på fornuft, etikk og medfølelse.

Humanismen har altså røtter i allmenne menneskelige ideer og fra filosofer og filosofiske retninger fra lenge før Jesus levde.

Vi ser altså at Rogn vil ha kristen forkynnelse tilbake i fellesskolen og freidig påberoper seg kristendommens monopol på «humanismen».

Skyldes det historieløshet eller et ønske om å vende tilbake til ei trygg fortid? Uansett er det ganske viktig å forholde seg til fakta.

Steinar Dyrli,

Human-etiker og

pensjonert ungdomsskolelærer