Satellittbilder fra en øde flystripe i ørkenen viser hvorfor krigen i Sudan ikke tar slutt

Uten hjelp fra andre land ville ingen av partene klart å fortsette den blodige borgerkrigen.

Våpen er blitt fløyet til Amdjarass internasjonale flyplass i Tsjad og smuglet inn i Sudan, ifølge en rapport fra FN. Dette satellittbildet er fra 11. april i år. Foto: Google Earth / Airbus

Lastefly lander ukentlig på en øde flystripe i ørkenen ved den lille byen Amdjarass øst i Tsjad. I den brennende varmen losses kasser med våpen og ammunisjon. Lasten skal blant annet inneholde kinesiskproduserte droner, tunge maskingevær, kjøretøy, artilleri, mortere og ammunisjon, ifølge The Wall Street Journal.

Flyene kommer fra De forente arabiske emirater, ifølge en FN-rapport. Ifølge FN lastes kassene over på lastebiler og kjøres til Sudan, eskortert av en væpnet Landcruiser. Ved grensen til Darfur overleveres lasten til militsen Rapid Support Forces, som anklages for etnisk rensing i Sudans borgerkrig.

Siden krigen startet i april 2023, har minst 86 fly fra Emiratene landet på flyplassen i Amdjarass. Våpensmuglingen skal ha skjedd under dekke av at landet hjalp sivilbefolkningen i området med nødhjelp, meldte New York Times i september i fjor.

Dette bildet viser en av flylastene som ankom flyplassen i Amdjarass i Tsjad i juli 2023. Her losses det kasser som er merket med nødhjelp. Men ifølge FN skal det også ha vært våpen i flylastene fra Emiratene. Foto: X/Emirates News Agency

De siste månedene skal Emiratene også ha trappet opp flytransporten av våpen gjennom Somalia og Libya, før lasten fraktes videre til Sudan over land.

Betalingen skjer i gull, gravd frem i et land mange frykter er i ferd med å ødelegge seg selv.

Anklages for etnisk rensing i Darfur

Både RSF og regjeringshæren har spilt på landets etniske forskjeller for å øke egen oppslutning og de har angrepet sivile på den andre siden. I tillegg samarbeider begge parter med ulike opprørsgrupper rundt i landet, som igjen har egne interesser og konflikter.

RSF har røtter i den beryktede Janjaweed-militsen, som ble anklaget for folkemord i Darfur for to tiår siden. Flere hundre tusen mennesker ble drept og millioner drevet på flukt da opprørsstyrkene i Darfur gikk til angrep på regjeringen.

– Det er mange likheter med det som skjedde under Janjaweed på 2000-tallet. De samme folkegruppene blir igjen angrepet. Den store forskjellen er at RSF nå kjemper mot regjeringen, ikke for den, sier Ruben De Koning til Aftenposten. Han er seniorrådgiver i Global Initiative Against Transnational Organized Crime.

Flere anser regjeringshæren som det minste av to onder. Den har sterkere støtte øst og nord i landet og blant ikke-arabiske grupper.

I dag er det særlig Masalit-, Zaghawa- og Fur-folket som er blitt mål for RSFs angrep i Darfur. Disse gruppene tilhører de ikke-arabiske folkeslagene i regionen. De har samarbeidet med regjeringshæren i El Fasher. Dette har blitt brukt som påskudd for angrep fra RSF.

Titusener antas å ha prøvd å flykte fra massakrer og overgrep i byen.

Et barn får behandling i flyktningleiren i Tawila søndag. Barnets familie var blant de heldige som klarte å komme seg ut av El Fasher. Foto: Mohammed Abaker, AP / NTB

Flere av flyktningene fra El Fasher forteller at de ble utsatt for angrep på bakgrunn av sin etnisitet og hudfarge.

– De slo oss med stokker og kalte oss slaver, sier Hussein til nyhetsbyrået AFP.

Utenlandsk støtte holder liv i krigen

Uten hjelp fra andre land ville ingen av partene klart å fortsette krigen.

Konflikten er blitt enda mer komplisert fordi naboland og stormakter har blandet seg inn.

RSF får støtte fra De forente arabiske emirater, Tsjad, Libya og Sør-Sudan.

– RSF har hatt flere kilder til våpen og drivstoff under krigen, men den viktigste leverandøren er fortsatt De forente arabiske emiratene, sier Ruben De Koning.

Også flere hundre tidligere colombianske militssoldater skal ha blitt rekruttert av RSF til kampene i i Sudan. Ifølge Middle East Eye skal disse leiesoldatene ha blitt fraktet med emiratiske fly til nabolandene rundt Sudan. Deretter blir de smuglet inn.

De forente arabiske emirater har avvist alle anklagene.

Regjeringshæren får støtte fra Qatar, Iran og Egypt med våpen og droner.

I tillegg skal russiske leiesoldater ha deltatt på begge sider av konflikten, ifølge The Economist. Russland har fått lov til å etablere en marinebase i havnebyen Port Sudan som motytelse for militær støtte til regjeringsstyrkene.

Kina er også en sentral aktør og har angivelig solgt våpen til begge parter.

Sudans gull ble drivstoff

Allerede før borgerkrigen var Sudan et av verdens fattigste land. De 46 millioner innbyggerne har en gjennomsnittlig inntekt på 750 dollar, eller 8300 kroner, i året.

Men landet har naturressurser.

Gull spiller en viktig rolle i krigen i Sudan. Opptil 90 prosent av eksporten smugles ut av landet. Foto: Mohamed Nureldin Abdallah / Reuters / NTB

Kampen om kontroll over gullressursene er en av hovedårsakene til borgerkrigen som brøt ut i april 2023.

Ifølge eksperter er gullhandelen avgjørende for at krigen kan fortsette.

– Gull er en helt sentral ressurs for begge partnere. Begge sider forsøker nå å blokkere hverandres tilgang til handelen, sier Ruben De Koning.

I Darfur ligger Sungo-gruven, som eies av Hemedtis familie. Gruven gir RSF viktige inntekter. Krigen førte i første omgang til bortimot full stans i gullproduksjonen, men den har tatt seg opp igjen og var i fjor større enn på seks år. Samtidig er prisen på gull svært høy. I 2024 produserte landet 80 tonn gull, ifølge en rapport fra Swissaid. Gullet er verdt rundt 6 milliarder amerikanske dollar, ifølge Financial Times.

– Gullindustrien gir arbeid til opptil en million mennesker, men til slutt blir ressursene brukt til å ødelegge landet. Pengene går til å kjøpe våpen og gjør det mulig for de stridende partene å rive Sudan i stykker, sier Ahmed Soliman, Sudan-ekspert ved Chatham House, til Financial Times.