6 days ago
18
Cruisenæringen og fiskeflåten øker mest. – Politikerne undergraver sine egne mål, sier ekspert.
Publisert 29.05.2025 13:29
I mange år har Norge satset hardt på å elektrifisere skipsfarten langs kysten.
Siden 2015 er det levert 104 elektriske ferger og passasjerbåter.
I tillegg er det bygget ut landstrøm for å redusere utslippene fra cruiseskipene som trafikkerer kysten om sommeren.
Resultat?
Utslippene fra norsk skipsfart øker.
I en helt fersk rapport fra Norsk klimastiftelse går det frem at skip og båter i norske farvann de siste fem årene har økt sine utslipp med 367.000 tonn CO₂-ekvivalenter.
Og det tallet er verre enn det ser ut:
- I 2005 slapp den norske flåten ut 3,2 millioner tonn.
- Målet er å halvere dette til 1,6 millioner.
- Nå er utslippet økt til 3,9 millioner tonn.
– Elektriske ferger og passasjerbåter er kommet i tillegg til de fossile fartøyene. Som det er blitt flere av.
Det sier Lars Henrik Michelsen, daglig leder i norsk Klimastiftelse. Han følger utviklingen i norske utslipp fra kvartal til kvartal.
– Så å si umulig
– Er det noen som helst grunn til å tro at skipsfarten skal klare å nå sitt mål innen fristen i 2030?
– Slik det ser ut nå, er det så å si umulig, sier Michelsen.
Han påpeker at det har vært bred støtte om dette klimamålet på Stortinget, der saken ble fremmet av Erna Solbergs regjering i 2019.
I stedet går utviklingen i stikk motsatt retning.
– Det å sette seg mål som ikke følges opp av politikk, er å undergrave målene. Det sender noen signaler om at det ikke er så viktig.
Den suverent største kilden til utslipp er passasjerskip, men i denne gruppen er utslippene faktisk på vei ned. Selv om antallet skip har økt markant.
Derimot øker utslippene fra cruisenæringen, som står for det nest største utslippet.
Selv om det bare er snakk om 147 skip.
– Dette er en næring som slipper veldig billig unna, sier Michelsen.
– Cruisenæringen har betalingsvillige kunder, så man skulle tro at de kunne gjøre de investeringene og at det var mulig å sende kostnaden over på passasjerene, sier Michelsen.
Samtidig plasserer han mye av ansvaret på politikerne og minner om at Stortinget en gang vedtok at innseilingen til verdensarvfjordene skulle skje utslippsfritt innen 2026.
– De brukte masse tid på å utrede og bestemte seg for å utsette det hele til 2032, sier Michelsen.
Han mener det er et mønster at politikerne ikke følger opp gode intensjoner med praktisk politikk.
Utslippene fra fiskeriflåten falt fra 2023 til 2024, men som tabellen under viser; hovedtrenden er at utslippene fortsetter å vokse.
– Det er havfiskeflåten som står for brorparten av utslippene, sier Michelsen.
Og siden lite tyder på at det fiskes mer, er det grunn til å tro at økningen skyldes større båter med mer motorkraft.
Han frykter også at tallene er for lave, da en del av flåten fyller drivstoff utenlands.
– Her bør man i alle fall stille tøffere krav og gå i en dialog med næringen.
– Synd med Equinor
Sjøfartens utfordring kan ikke løses av batteriferger. Skal utslippene gå ned må tyngre teknologi på plass, som bruker vind, hydrogen og ammoniakk som drivkraft.
Statlige Enova har delt ut støtte til en rekke prosjekter, men tall Klimastiftelsen har hentet ut viser at statsstøtte ikke er noen garanti for at det blir noe av prosjektet.
– Dette er en høna- og egget-problematikk. Hvis du bygger for ny teknologi får du behov for å bunkre et drivstoff som ikke er tilgjengelig langs kysten.
– I tillegg til skipseiere som vil bygge skip, trenger du en infrastruktur på land.
De siste dagene er det blitt kjent at Equinor kansellerer en anbudsrunde, der ambisjonen var å få bygget fire utslippsfrie ammoniakkdrevne offshorefartøy i Norge.
Ifølge Kystens Næringsliv kunne skipene blitt en gullgruve for den maritime industrien i Norge.
Den slags tilbakeslag betyr mye, sier Michelsen.
– Dette er veldig synd, fordi Equinor er et av selskapene som kunne vært med på å drive denne utviklingen videre.
– Her kunne staten brukt sitt eierskap til å få frem nye, grønne energikjeder.
English (US)