Med en bestefar som var med på å bygge Sørlandsbanen, en far som jobba i NSB i en mannsalder, en bror som starta sin jobb-karriere i NSB og meg selv som nærmest er oppvokst i ei jernbanevogn, er det å oppleve jernbanen i dag et sorgens kapittel. Mildt sagt.
Før i tida gikk det alltid et tog. Jeg har skullet reise med tog syv ganger fra Oslo til Kristiansand de siste to månedene – seks ganger er toget innstilt. Det er kanskje ikke så rart, for den Sørlandsbanen min bestefar bygde i 1920-30-åra og som frakta meg i min barndom i 1960-åra, er den samme i 2025! Riktignok er de kreosotbehandla svillene bytta ut med betong.
Da vi tre brødre vokste opp, var min far ambulerende mester på stasjoner i Telemark, Aust- og Vest-Agder – eller Sørlandsbanen – mange somre på rad. Også i høstferier og vinterferier. For oss brødre var det den ultimate ferieformen; kjøre dresin, snøfreser, rydde venterom, uteområde, luke bed, klippe plener og plukke bær. Da CTC kom til Sørlandsbanen, plukka vi ledningkappet, brente det på bål så store at vi mørkla stasjonsområda med svart røyk, og så fort kobberrestene var kalde, tok vi toget til Kristiansand, oppsøkte Fillemannen og innkasserte, for oss, mange kroner for jobben.
NSB er ikke lenger NSB – NSB døde i 1990-åra, og er nå et politisk skapt byråkratisk konglomerat slik at det som var NSB, nå er Jernbanedirektoratet, Statens jernbanetilsyn, VY, Bane NOR, Norske tog, VY Tog, Mantena, VY Gjøvikbanen, Spordrift, Baneservice, VY Tåg, Flytoget og CargoNet.
I og med at tog ikke lenger er til å stole på, er buss et godt alternativ da de for det første går når de skal, og ikke minst at det alltid går en buss. Tidsmessig er det også et raskere tilbud enn toget! Problemet er at det ikke er i nærheten av å være så miljøvennlig som tog er (når de går).
Et av Europas fattigste land er Spania. I motsatt ende finner du Norge – et av Europas rikeste land. Togmessig, om vi kan kalle det det, er situasjonen motsatt: Da er Norge ei sinke, har et makkverk av tog-tilbud og ingen planer om å endre situasjonen ved å bygge nytt.
Dersom du reiser med jernbane i Spania, oppdager du at toga går når de skal. Ikke minst hurtigtoga. Spania har valgt å bygge dobbeltspora hurtigtoglinjer over hele landet med mål om å utkonkurrere flyet. I dag reiser omtrent 30 millioner passasjerer med hurtigtog samtidig som prisnivået de siste fem-seks åra er falt omtrent førti-femti prosent. Alt initiert og kontrollert av ett statlig tilsyn, men drifta av private.
«Alle» land i Europa bygger ut hurtigtogtilbudet. Spania har flest kilometer høyhastighetsbaner fulgt av Frankrike, Sverige, Tyskland, Italia, Russland, Holland, Belgia og Tyrkia. Portugal og Spania bygger ny hurtigtoglinje mellom Lisboa og Madrid som vil få ei reisetid på to og en halv time. I europeiske land regnes bygging av høyhastighetsbaner som ei investering for å modernisere samfunnet. Norge har ingen planer for å modernisere samfunnet – vi flikker på toglinjer som gikk ut på dato i 1970-åra – og på alle måter er noe eldgammalt ræl!
Jeg håper at når de borgerlige tar over i høst, så prioriterer de å bygge nye dobbeltspor fra Oslo til Bergen, Ålesund, Molde, Sogndal, Haugesund, Stavanger, Lillehammer, Tromsø, Bodø, Trondheim, Fredrikstad, Skien og Kristiansand. Tilbudet må betjenes av private selskap ala dem i Spania og kontrolleres av ett statlig organ – da vil tog hurtig bli økonomisk bærekraftig. I tillegg vil det knytte Norge til det europeiske hurtigtogtilbudet og vise at vi tenker modernisering!