Senatsleder raste mot Norge

Det viser hittil ukjent e-post til Norges ambassade i Washington.

Foto: J. Scott Applewhite / AP

I august tok oljefondet avgjørelsen om å utelukke det amerikanske selskapet Caterpillar, som produserer anleggsmaskiner. Årsaken var selskapets tilknytning til Israels krigføring på Gaza.

Få dager etter utelukkelsen, tok kontoret til republikanernes leder i Senatet, John Thune, kontakt med Norges ambassade. E24 har fått innsyn i e-posten sendt 28. august.

Der uttrykker Thune dyp bekymring over vedtaket. Han mener USAs forhold til Europa står på spill, og trekker linjene til forsvarssamarbeidet i NATO:

– Denne avgjørelsen kom overraskende på oss, og at den er klart uheldig for dem i det amerikanske senatet som ønsker å opprettholde sterke transatlantiske bånd.

Videre står det:

– Dette er den typen utvikling som skaper sympati i USA for dem som ønsker å trekke seg bort fra Europa. Han har allerede hørt fra andre senatorer i den republikanske gruppen om denne saken.

E-posten kom to måneder før  finansminister Jens Stoltenberg varslet full gjennomgang av Oljefondets etiske rammeverk. Denne uken satte et flertall på Stortinget Etikkrådet på pause mens det nye regelverket blir utviklet.

Stoltenberg frykter at Oljefondet kan trekke seg ut av tek-giganter som Amazon, Alphabet og Microsoft. Han vil derfor gjøre det vanskeligere å trekke seg ut av nye selskaper for å «beskytte fondet».

– Står i kontrast til Støre og Stoltenbergs budskap

Tidligere i høst var Thune på besøk i ulike Nato-land, blant annet Norge, ifølge The Washington Examiner.

I e-posten til ambassaden, vises det til et budskap Thune og resten av kongressdelegasjonen fikk fra Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg under besøket.

– Avgjørelsen virker å stå i kontrast til budskapet han og resten av kongressdelegasjonen mottok fra statsminister Støre og finansministeren forrige uke om beslutningene som er tatt av Etikkrådet for Norges oljefond.

I e-posten står at de ble forsikret om at «beslutningene knyttet til oljefondet ikke var politiske eller i strid med regjeringens politiske linje».

– Det er et stort misforhold mellom Norges sterke støtte til amerikansk militært samarbeid i NATO (og Norge spesielt), samtidig som Oljefondet trekker seg ut av Caterpillar – et av de største amerikanske entreprenørselskapene som ikke engang produserer våpen eller eksplosiver, og som yter langt mindre støtte til IDF enn det amerikanske militæret fortsatt gjør til Israel, inkludert levering av våpen og etterretning.

VED GRENSEN: En israelsk pansret Caterpillar D9-bulldoser nær grensen mellom Israel og Gaza 10. april i fjor. Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB Foto: Amir Cohen / Reuters / NTB

– Ikke et politisk verktøy for Norge

Flere amerikanske politikere har vært kritiske til Caterpillar-vedtaket, blant dem Lindsey Graham, Dave McCormick og Kevin Cramer.

I forrige uke fortalte Norges ambassadør Anniken Huitfeldt hvordan de har håndtert henvendelsene.

– Jeg har fått henvendelser fra flere amerikanske politikere om Statens pensjonsfond utland. Vi har vært forberedt på å få henvendelser om dette, og jeg forklarer alle hvordan de etiske retningslinjene til fondet fungerer, sa Huitfeldt til E24.

Også i sitt svar til Thune, forklarer ambassaden hvordan Oljefondet fungerer, at det styres av Norges Bank, og ikke er et «politisk verktøy» for Norge:

«Det er viktig for oss å understreke at Statens pensjonsfonds beslutning om å trekke seg ut av en rekke selskaper, blant dem Caterpillar, ikke er en beslutning tatt av den norske regjeringen».

Videre i svaret trekkes linjene helt tilbake til opprettelsen av fondet på slutten 90-tallet og fondets tillit til USA.

«Omtrent 50 % av investeringene er i USA/amerikanske selskaper. Dette viser fondets sterke tillit til den amerikanske økonomien».

Ved utgangen av 2024 eide Oljefondet aksjer for 24,4 milliarder kroner i Caterpillar.

E24 har bedt Stoltenberg om intervju til denne saken. I en e-post svarer statssekretær Ellen Reitan følgende:

– For regjeringen er det alltid viktig å understreke at organiseringen av fondet innebærer en tydelig rolledeling mellom Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet, der regjeringen ikke vurderer enkeltselskaper. Beslutningen om å utelukke dette selskapet er en selvstendig beslutning tatt av Norges Banks hovedstyre. Det er ikke en politisk beslutning, noe vi har vært tydelig på i vår kommunikasjon.