4 days ago
22
Saken oppsummert
- Arvid Sjødin har jobbet for å sikre tryggere behandling av politiansatte som varsler.
- Alexander Karlsen mistet jobben etter å ha varslet om kritikkverdige forhold i politiet.
- Sjødin mener det er nødvendig med en uavhengig gransking av varslersaker i politiet.
- Justiskomiteen har ikke svart på Sjødins forslag om lovendring for å beskytte varslere.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Arvid Sjødin har de siste årene jobbet med å sikre politiansatte en tryggere og mer rettferdig behandling når de varsler.
Han har fått innsyn i en rekke varselsaker i politiet og er rystet over det han har sett.
– Det jeg har oppdaget er veldig alvorlig. De ødelegger personen som er varslere, i stedet for å ødelegge det vedkommende varsler om, sier han.
Sjødin har sendt konkrete forslag til løsninger til justiskomiteen i Stortinget. De har blitt møtt med stillhet.
Det kommer vi tilbake til.
Sparket etter å ha varslet
Alexander Karlsen har kjempet en lang og hard kamp for rettferdighet etter at han fikk sparken i politiet.
Han ble ansatt ved politiets IT-avdeling (PIT) i 2016. Karlsen ble etter hvert tillitsvalgt og varslet de neste årene om det han mente var kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
– Min erfaring er at det å varsle i praksis gjør deg til problemet. Da jeg først varslet, handlet det om konkrete kritikkverdige forhold, men etter hvert ble fokuset flyttet over på meg som person, sier han.
Han varslet blant annet om «ufin» lederoppførsel mot kvinnelig ansatte, brudd på arbeidstidsbestemmelsene og brudd på personvernreglene.
Han opplevde at uansett hva som ble avdekket, var det han som ble møtt med reaksjoner.
I 2024 fikk han sparken. Arbeidsgiveren mener at varslene utgjorde en uakseptabel atferd og en svært stor arbeidsbelastning for arbeidsgiver.
– Det trengs en full gjennomgang av hvordan politivarslere faktisk blir behandlet. Ikke flere interne vurderinger, men en uavhengig gransking av hele systemet. Slik det er nå, kontrollerer systemet i stor grad seg selv, mener Karlsen.
Han mener Politidirektoratet nå setter premissene, og at det mangler en instans som faktisk kan gripe inn når noe går galt.
Dette halvåret behandles fire politivarsleres saker om ugyldig oppsigelse i retten.
– Når flere varslersaker nå ender i retten, er det et tegn på at systemet ikke fungerer. Dette handler ikke om enkeltsaker, men om et mønster, sier Karlsen.
Behandlet varsler om seg selv
Arvid Sjødin har brukt mye tid på å sette seg inn i ulike varselsaker i politiet.
Han mener å ha avdekket en rekke brudd på arbeidsmiljøloven.
Han peker på eksempler hvor han hevder dokumenter har blitt forfalsket, at ansatte ikke har fått rett til kontradiksjon og tilfeller hvor politiledere har behandlet varsler om seg selv.
Han beskriver også «kameraderi» i jussektoren.
Den profilerte advokaten mener flere politiansatte avskjediges etter å ha varslet om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
– Jeg tror problemet er veldig stort, sier han.
Politidirektoratet (POD) skriver i en epost at det er svært sjelden at en ansatt i politiet blir avskjediget fra stillingen sin og at dette gjelder ved brudd på tjenesteplikter eller alvorlige forhold utenfor jobben.
«At en ansatt setter frem svært grove anklager mot andre ansatte over flere år, har i et fåtall tilfeller vært ansett som så alvorlig at det har vært grunnlag i loven for å avskjedige. I staten er det ikke arbeidsgiver alene som fatter beslutninger om avskjed, men dette gjøres av et ansettelsesråd hvor også representanter fra de ansatte er med. I disse aktuelle sakene er vedtakene enstemmig», skriver seksjonssjef i Politidirektoratet, Frode Aarum.
Han skriver videre at advokat Sjødin og tre varslere i politiet over tid har sendt store mengder henvendelser til Politidirektoratet og andre, med påstander om at både ledere og andre ansatte har utvist grove pliktbrudd.
«Politiet har oversendt påstandene som retter seg mot egne ansatte til Varslingsombudet. Varslingsombudet har nylig avsluttet saker fra Sjødins klient og de har ikke funnet kritikkverdig forhold.»
Sjødin skriver at det ikke stemmer at han bestrider påstanden.
«Jeg vil kommentere dette på et senere tidspunkt, da det fortsatt jobbes med saken der jeg har vært involvert i nevnte politimannens avskjedssak siden 2022, og der Aarum hevder at kritikkverdige forhold ikke har funnet sted», skriver han i en epost.
TV 2 har fortalt om det som betegnes som en flukt fra politiet.
Over tusen ansatte har sluttet i etaten de fire siste årene. Det dobbelte av forrige fireårsperiode.
Ti prosent mener arbeidsmiljøet har vært utløsende.
– Historiene er grusomme
Arvid Sjødin møtte justiskomiteen på Stortinget sammen med Alexander Karlsen i mai 2024. Der fortalte den tidligere IT-medarbeideren sin historie om varsling i politiet.
Daværende leder av komiteen, Helge André Njåstad (Frp), uttrykte stor bekymring for hvordan politivarslere ble behandlet.
– Historiene er grusomme. I tillegg har vi en fagforening som anbefaler medlemmene å ikke varsle. Vi har et ansvar for å sørge for at ting skal bli bedre, sa Njåstad.
Da hadde TV 2 i en rekke saker fokusert på varslere i politiet.
I år er det ti år siden Politiets Fellesforbund fattet et landsmøtevedtak som fraråder alle medlemmene å varsle om kritikkverdige forhold i politiet.
De mente det ikke er trygt for den som varsler.
Det vedtaket står de fast ved i dag.
Ansatte forteller om fryktkultur i Oslo politidistrikt: Varslene mot politilederen har rent inn i årevis
Møtt med stillhet
Justiskomiteen ba Arvid Sjødin om konkrete tiltak for å trygge politiansatte som varsler. Advokaten sendte et brev som ble postlagt for elleve måneder siden.
Sjødin skrev at han ønsket å endre statsansatteloven.
Loven regulerer ansettelsesforhold i staten. Den bestemmer blant annet regler om ansettelse, oppsigelse, suspensjon og avskjed for personer som jobber i statlige virksomheter.
Bakgrunnen for lovendringen er påstander om at politiledelsen avskjediger ansatte som varsler om kritikkverdige forhold.
Sjødin mener arbeidsmiljøloven, som skal beskytte varslere, blir oversett.
Som løsning foreslår han at personalsaker som involverer varsling, må flyttes ut av etaten og behandles av uavhengige domstoler.
– Det finnes ikke noen kontroll. Det finnes ingen som kommer inn og sier at sånn går det ikke an å gjøre. Det som er problemet, er at man da bare fortsetter med å bruke de ulovlige metodene, sier Sjødin.
Dokumentet som ble sendt til justiskomiteen, konkluderer med at en lovendring er tvingende nødvendig for å stanse det Sjødin beskriver som en statlig heksejakt på varslere.
Brevet har han aldri fått svar på.
Varslingsombud skal evalueres
Nåværende leder i justiskomiteen, Jon Engen-Helgheim (Frp), har ikke besvart TV 2s henvendelser i denne saken.
Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Joakim Øren, mener det er alvorlig at det ikke oppleves tilstrekkelig trygt å si ifra om kritikkverdige forhold.
– Det skal være trygt å være ansatt, og vi vil gjøre det tryggere å varsle. Ap-regjeringen ønsker å gjøre noe med dette, sier han.
Han viser til politiets uavhengige varslingsombud som ble opprettet i 2024. De skal behandle varsler på toppledelse og mer komplekse saker i politiet, men ordningen skal nå evalueres.
– Inntrykket så langt er at sakene behandles på en tillitvekkende og profesjonell måte. Samtidig har saksbehandlingstiden vært lang, og ombudets sekretariat har fått flere ressurser, skriver Øren.
Politidirektoratet skriver at politiet nylig har laget nye retningslinjer for varsling i et samarbeid med Politiets Fellesforbund og andre fagforeninger og at alle organisasjonene og vernetjenesten er enige om disse.
Mener det haster
Alexander Karlsen fikk i januar i år en millionerstatning etter at han inngikk forlik med staten i sin sak. Men kampen for rettferdighet er på langt nær over for ham.
– Jeg fikk en utbetaling for å si opp jobben min selv. For meg var det viktig at saken ikke blir lagt død. Spørsmålet om det er lovlig å si opp noen for å varsle, snakke med pressen og be om innsyn, skal fortsatt undersøkes, sier han.
Politiets uavhengige varslingsombud (PAVO) skal fortsette å undersøke saken til Karlsen.
– Jeg ville ikke akseptert en løsning hvis det betydde at dette ikke skulle granskes videre, sier han.
Arvid Sjødin mener justisministeren må handle, og det raskt.
– Det er der jeg syns det svikter hos politikerne våre. Det handler om troverdigheten til rettssystemet, sier Sjødin.
Hele svaret til Politidirektoratet:
«I politiet skal det være trygt å varsle og ingen skal utsettes for noe negativt som følge av å ha varslet. Politiet ønsker at ansatte sier ifra om uønskede hendelser og kritikkverdige forhold. Varslingssaker kan være krevende både for den som varsler, den varselet omhandler og for arbeidsmiljøet rundt. Politiet har nylig laget nye retningslinjer for varsling i et samarbeid med PF og andre fagforeninger. Alle organisasjonene og vernetjenesten er enige om disse.
Advokat Sjødin og tre varslere i politiet har over tid sendt store mengder henvendelser til Politidirektoratet og andre, med påstander om at både ledere og andre ansatte har utvist grove pliktbrudd. Politiet har oversendt påstandene som retter seg mot egne ansatte til Varslingsombudet. Varslingsombudet har nylig avsluttet saker fra Sjødins klient og de har ikke funnet kritikkverdig forhold.
Det er svært sjeldent at en ansatt i politiet blir sagt opp eller avskjediget fra stillingen. Dette gjelder da ved brudd på tjenesteplikter eller alvorlige forhold utenfor jobben. At en ansatt setter frem svært grove anklager mot andre ansatte over flere år, har i et fåtall tilfeller vært ansett som så alvorlig at det har vært grunnlag i loven for å avskjedige. I staten er det ikke arbeidsgiver alene som fatter beslutninger om avskjed, men dette gjøres av et ansettelsesråd hvor også representanter fra de ansatte er med. I disse aktuelle sakene er vedtakene enstemmig.
Sjødins klient saksøkte staten for urettmessig avskjed, men søksmålet ble avvist av rettsinstanser helt opp til Høyesterett. Den andre saken som TV2 viser til som ble forlikt, gjelder en tidligere ansatt som tidligere også har saksøkt arbeidsgiver for ulovlig gjengjeldelse. Arbeidsgiver ble frifunnet både i tingretten og i lagmannsretten, og anken til Høyesterett ble ikke sluppet inn.
Noen ganger kan det være hensiktsmessig å forlike en sak der en avskjediget ansatt går til søksmål mot arbeidsgiver. Dette av hensyn til belastningen for arbeidsmiljøer og berørte kollegaer ved mangeårige rettssaker.»
Seksjonssjef i Politidirektoratet, Frode Aarum.
.jpg)
English (US)