Seniorøkonom: – Ikke gitt at det blir noe rentekutt i år

En cocktail av hendelser nører opp om renteforventningene i utlandet. Det kan spolere Norges Banks planer om kutt.

Neste rentemøte i Norges Bank er 3. mai. Her er sentralbanksjef Ida Wolden Bache i forbindelse med forrige rentebeskjed i mars. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Siden Norges Bank noe overraskende satte opp styringsrenten til 4,5 prosent i desember, har det vært spekulert i når det første kuttet kommer.

De fleste bankene anslår fortsatt at det vil skje i siste halvdel av 2024. Men det er langt fra noen selvfølge, påpeker seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken.

– Det er ikke gitt at det blir noe rentekutt her hjemme i år, sier hun.

Sterk dollar og utsatt rentekutt

– Så lenge aktiviteten og inflasjonstallene i USA holder seg høye, får ikke Norges Bank den utviklingen de ønsker i kronekursen, forklarer Midtgaard.

Enn så lenge gjør en sterk dollar det vanskelig.

– Vi tror sentimentetsentimentetde finansielle markedenes (følelsesbaserte) oppfatning av den økonomiske tilstanden i den norske kronen vil være svakt så lenge dollaren opprettholder sin dominans.

Tirsdag morgen nådde den amerikanske dollaren sitt høyeste nivå siden tidlig i november, ifølge dollarindeksen ICE.

Seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken. Foto: Adrian Nielsen

Samtidig skyves forventningene til rentekutt i USA stadig lengre frem i tid.

Et rentekutt fra Norges Bank er veldig avhengig av når den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) kommer med sitt første kutt, ifølge Midtgaard.

– Første rentekutt i USA er ikke fullt ut priset inn av markedet før i november. I det tilfellet er det langt ifra gitt at Norges Bank kutter styringsrenten i år.

Handelsbankens offisielle prognoser er fortsatt at Norges Bank kommer med ett rentekutt i år, og at det skjer i desember.

Overbevist om kutt

Sjeføkonom i Danske Bank Frank Jullum tror det første kuttet kommer i september.

– Hvor trygg er du på at vi får kutt i år?

– Vi tror det er over 50 prosent sannsynlighet. Absolutt det mest sannsynlige utfallet, sier han.

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank. Foto: Danske Bank

– Hva er grunnen til at du ikke tror på senere kutt?

– Fordi sentralbanken sa på rentemøtet at neste kutt mest sannsynlig kommer i september. Hvis ikke må ting forandre seg mye. Det som har skjedd siden rentemøtet er at inflasjonen trekker litt på oppsiden, men ikke nok.

Han sier videre at prisveksten i Norge avtar i takt med nedadgående økonomisk vekst.

– Norges Bank er enige i at pengepolitikken virker innstrammende, og når inflasjonen kommer ned, kan vi ta foten gradvis av gassen, sier Jullum.

– En cocktail

Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank mener sjansene for at det ikke blir noe norsk rentekutt i år, blir større for hver dag som går.

– Mye er drevet av utlandet og særlig god økonomisk vekst i USA, sier han.

Samtidig ser det ut til at de økonomiske vekstimpulsenevekstimpulsenehendelser eller tiltak som stimulerer økonomisk aktivitet og vekst. Eksempler inkluderer skattekutt og teknologiske innovasjoner som øker investeringer og forbruk. i Europa bedrer seg etter en svak vinter.

– Renteutsiktene der har blitt priset mye opp den siste tiden og særlig de siste ukene. På toppen kommer geopolitiske hendelser i Midtøsten.

Sistnevnte har foreløpig ikke hatt den største påvirkningen, men løfter blant annet opp om tvilen i råvaremarkedet, og usikkerhet om at inflasjonen på globale varer kan bli høyere.

– Det er en cocktail som nører opp under renteforventningene, i tillegg til en svakere krone på grunn av at rentene i utlandet er blitt priset opp.

Kjetil Martinsen, sjeføkonom i Swedbank. Foto: Cicilie S. Andersen, E24

– Vil være føre var

Swedbank kommer med nye prognoser senere denne uken. Enn så lenge holder de fast på ett rentekutt mot slutten av året, sier Martinsen.

De gode nyhetene er at banken mener inflasjonstakten Norges Bank har lagt til grunn, er for høy. Samtidig mener Martinsen at sentralbankene ikke har noen hast.

– Det er mange brikker som skal lande pent og pyntelig. Så lenge inflasjonen er over målet på to prosent, vil nok sentralbankene være noe mer føre var med hensyn til rentekutt, sier sjeføkonomen.