Ser mer vold, hærverk og alvorlige trusler i ungdomsfengslene

– Å fengsle barn skal være siste utvei uansett, sier assisterende fengselsleder Levi Tyriberget ved Romerike fengsel.

Det er i dag 14 plasser i de spesielt tilrettelagte ungdomsfengslene i Norge. Her soner barn mellom 15 og 18 år. Alle plassene er til enhver tid i bruk og det er behov for flere.

Seks av disse fengselsplassene er i ungdomsenhet øst på Eidsvoll.

– En overvekt av de som sitter her, sitter enten for drap eller drapsforsøk. Det er den groveste og alvorligste kriminaliteten som kommer hit, sier Tyriberget.

Ramponerer fengselsceller

Inne i ungdomsfengslene merker de konsekvensene av at de som fengsles har begått alvorlig kriminalitet.

– Det betyr at vi også ser at ungdommen er mer voldelig inne. De er mer utagerende, og de har mindre impulskontroll, sier direktør Lise Sannerud i Kriminalomsorgsdirektoratet.

Kriminalomsorgen mener å ha sett en betydelig endring de siste to årene, og sier den har eskalert den siste tida.

– Det er mye vold, mye utagering, mange trusler. Mye mer enn det var tidligere.

– Det er tøft både for ansatte, men også for den innsatte selv. Den unge får da ikke den samme muligheten til å gå på skole, aktiviseres i et fellesskap og få det opplegget rundt seg, sier Sannerud.

Kriminalomsorgen har delt bilder av ramponerte fengselsceller, der glassruter og porselensvasker er knust, med NRK. I andre celler har innsatte laget store hull i tak og vegger. Fengselsbetjenter har også funnet gafler som er gjort om til stikkvåpen.

Ikke overrasket

Advokat Cecilia Dinardi bistår mange av ungdommene som er varetektsfengslet i ungdomsenhetene. Hun er ikke overrasket over økningen av uønskede hendelser.

– Vi kommer ikke unna det faktum at ungdomsenheter er fengsler for barn. Barna er innelåst. De er frarøvet kontakt med samfunnet, sier Dinardi.

– De opplever jo det som veldig belastende. Det er innlåsing flere timer i døgnet og det er andre medinnsatte som har det minst like krevende som dem selv.

Advokaten understreker at mange av de ansatte er veldig dedikerte og jobber med å bygge relasjoner og tillit.

Hun mener problemet er rammene i fengslene.

– Som advokat for mange av disse ungdommene i mange år, har jeg ennå ikke opplevd at fengsling av barn har ført med seg noe positivt, snarere tvert om. Jeg har faktisk erfart at ungdomsklienter ved løslatelse har fått en forverret fungering og økende voldelig atferd, sier Cecilia Dinardi.

Tar med seg konflikter inn

Kriminalomsorgen sier ungdommene i større grad også er tilknyttet et gjengmiljø og tar med seg konflikter inn i fengsel. Det gjør nødvendig sosialisering, fellesskap og aktivisering vanskeligere.

– Da må vi sørge for at vi klarer å holde de adskilt, sånn at de ikke kommer i kontakt med hverandre, sier direktør Sannerud.

Fengselsleder Tyriberget sier både spytting, slag og spark og grove trusler er relativt dagligdags i ungdomsfengselet.

– De er barn. De er ikke ferdig utvikla. De har lav impulskontroll, lite konsekvenstenkning, sier Tyriberget.

I tillegg til at de innsatte kommer fra ulike rivaliserende gjenger, kan konflikter også oppstå inne i fengslene.

– Vi er derfor veldig «føre var» og kartlegger ganske nøye når en ungdom kommer til ungdomsfengselet, for å sikre at vi ikke putter to sammen som kanskje kan gjøre stor skade på hverandre, sier fengselslederen.

Blir isolert

Ved uønskede hendelser blir de ungdommene låst inn og isolert enten på sine egne fengselsceller eller i skjermede utelukkelsesceller.

Ved risiko for selvskading eller selvmord blir en strengere sikkerhetscelle brukt. Sikkerhetscelle kan også bli brukt dersom de andre cellene er ramponert:

• På disse cellene er det minimalt med innredning.
• Den innsatte får en madrass og et pledd som er laget av et materiale som ikke er mulig å rive i stykker.
• Doen er et hull i bakken og maten blir ofte servert gjennom en luke i døra.
• På sikkerhetscella har ansatte kontinuerlig tilsyn med den innsatte gjennom et vindu.

Kritikk fra Sivilombudet

Tidligere i høst avslørte Sivilombudet flere kritiske mangler ved bruken av sikkerhetscelle ved ungdomsenheten ved Bjørgvin fengsel i Bergen.

I rapporten sto det blant annet at en ungdom hadde sovet naken på betonggulvet i 14 timer, uten madrass eller pledd.

Andre skal ha vært like lenge på sikkerhetscelle uten tilbud om mat eller drikke.

Situasjonen er ikke annerledes ved de andre ungdomsenhetene, sier advokat Cecilia Dinardi.

Hun mener det raskere tys til fysisk bruk av makt når det oppstår situasjoner i ungdomsenhetene, en for eksempel i barnevernsinstitusjoner.

– Loven er jo klokkeklar. Det skal være kun dersom det er tvingende nødvendig, forholdsmessig og siste utvei.

– Vi vet at fysisk bruk av makt, isolasjon, plassering i sikkerhetsceller er svært belastende for de ungdommene det gjelder, som er fengslet allerede i en ganske vanskelig og krevende situasjon.

– Tvingende nødvendig

Kriminalomsorgen understreker at det er domstolene som beslutter fengsling. For innsatte under 18 år skal det være «tvingende nødvendig» ved varetektsfengsling, eller «særlig påkrevd» om det er snakk om soning av dom.

– Vi ser i praksis at de som kommer til våre ungdomsenheter, på tross av sin unge alder, ofte har kommet langt i sin kriminelle løpebane og gjerne har uttalte utfordringer knyttet til både rus og psykiske lidelser, sier Line Wilberg.

Hun er avdelingsdirektør i kriminalomsorgsfaglig avdeling i Kriminalomsorgsdirektoratet.

– Som følge av dette har det i en del tilfeller vært ansett som tvingende nødvendig å overføre mindreårige innsatte fra ordinær celle til sikkerhetscelle i et begrenset tidsrom.

Avdelingsdirektør sier det da i forkant har vært prøvd andre virkemidler uten at det har lykkes.

– Bruk av sikkerhetscelle skjer unntaksvis, og kriminalomsorgen jobber til enhver tid for at oppholdet i en sikkerhetscelle skal være så kort som mulig, spesielt for unge innsatte. Det er svært sjelden det anses som nødvendig å holde en mindreårig lenge på sikkerhetscelle, sier Wilberg.