Hun er fortsatt klubbløs. Men har slett ikke lagt opp som håndballspiller.
Jostein Overvik, VG
Publisert: 17.09.2025 07:56 | Oppdatert: 17.09.2025 08:29
– Jeg er veldig god til å skyve det vekk. Nå står fødselen i fokus, sier Silje Solberg-Østhassel (35) til VG.
Hun legger en hånd på magen. Om en drøy måned får Emma (2) en lillesøster. Håndballjentene satte ny rekord med syv mødre på OL-landslaget i fjor. I år har allerede fire av gulljentene fått babyfire av gulljentene fått babyVeronica Kristiansen, Nora Mørk, Stine Bredal Oftedal og Marit Røsberg Jacobsen..
– Vi produserer for det neste landslaget, vet du, fleiper Silje med 12 internasjonale titler 12 internasjonale titler Åtte med landslag og fire for klubb.på samvittigheten.
Norges mangeårige målvakt hadde sett for seg at Vipers Kristiansand kunne bli karrierens siste stoppested.
Men 13. januar i år gikk Norges beste klubb konkurs. Det gjør henne fortsatt vondt.
– Med familie så går det ikke an å flytte på seg hele tiden. Med barn ønsker du stabilitet. Det var skikkelig surt, sier hun over en kaffekopp på Majorstua i Oslo.
Vipers-stjernene fant seg raskt nye klubber. Men ikke Solberg-Østhassel. Den opprinnelige Bærum-jenta flyttet etter hvert hjem med familien til huset på Bestum i hovedstaden. Sammen med ektemannen Lars kjøpte hun boligen for et par år siden.
– Jeg var heldig som ble gravid. Jeg fikk et lyspunkt i det kjipe. Det er dette som er meningen nå. Vi tar den lykken. Så får vi se hva som skjer med meg og min karriere, sier hun.
Keeperen opplevde sine største sportslige triumfer i et heseblesende 2024. Hun rakk nesten ikke å nyte at hun i løpet av et halvt år vant Champions League, OL og EM. Innimellom alt dette holdt Vipers på å gå konkurs.
Men smellen ble utsatt til 13. januar 2025. Siden har ikke Solberg-Østhassel spilt en kamp.
– Jeg vil trene meg tilbake og kjenner meg selv godt nok til at jeg kommer til å gjøre den jobben som trengs. Det blir i et mindre stressende tempo. Men det kan hende at det går fort også, sier hun.
– Kan du komme tilbake allerede denne sesongen?
– Jeg tror nok at jeg spiller i denne sesongen, svarer hun.
Men bedyrer at hun ikke har snakket med noen klubber. Det kan skje når nyttår nærmer seg. Keeperen mener at hun har «et par sesonger til i seg», men kan ikke love at hun satser helt frem til OL i Los Angeles 2028.
Oslo har ikke klubber på internasjonalt nivå. De nærmeste i Norge er Storhamar og Larvik. Begge omtrent halvannen time i bil fra Oslo. Keeperen utelukker ikke utenlandske klubber, men sier:
– Jeg vet ikke hvordan det er som tobarnsmor. De sier det er dobbel jobb. Ting skal også gå opp med jobben til mannen min. I internasjonal håndball er det mye reising. Det er ikke så lett hvis man ikke er nær familie og har et nettverk rundt seg, minner hun om.
Tempoet var høyt etter hennes første datter ble født i august 2023. Hun kom tilbake for klubben Györ etter et par måneder. Allerede i desember var Silje Solberg-Østhassel blant Norges aller beste i VM.
– Da pushet jeg grenser. Når jeg ser tilbake på det, så vet jeg at jeg denne gangen vil bruke tid på å være med den lille babyen, sier hun.
Solberg-Østhassel forteller at hun har trent 4–5 ganger ukentlig gjennom graviditeten. Det har gått enda bedre enn for to år siden. Den gang fikk hun hevelser i håndleddene. Det førte til karpaltunnelsyndromkarpaltunnelsyndromEn tilstand der medianusnerven kommer i klem i karpaltunnelen i håndleddet, noe som fører til symptomer som nummenhet, prikking og smerter i tommel, pekefinger, langfinger og deler av ringfingeren. .
– Jeg hadde fryktelig vondt i hendene. De siste tre månedene av graviditeten var et mareritt. Jeg kunne nesten ikke bruke hendene, forteller hun.
Smertene kom tilbake da hun reddet skudd med hendene i VM-oppkjøringen.
– Det er helt utrolig at kroppen kan reagere så ulikt på graviditet, sier hun.
Silje Solberg-Østhassel smiler. Hun virker temmelig ustresset i intervjuet med VG. Magen strutter når vi etterpå går inn i Frognerparken for å ta bilder. Hun kaller avskjeden med Vipers brutal. Og vil ha en helt annen avslutning på karrieren enn norsk håndballs tristeste historie.
– Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse ting, men det skal jeg finne ut. Først skal jeg se hvordan livet er som tobarnsmor, sier hun.