Sju minutter etterpå ble frysningene til grøss

Mariah Carey satte tonen med den italienske klassikeren «Volare». Foto: Richard Sagen

KOMMENTAR: Åpningsseremonien ble en forsmak på hva vi har i vente. En vond forsmak.

Det gikk år etter år der vi etterlyste nettopp det vi nå skal oppleve. Olympiske leker arrangert i et demokrati, gjerne på europeisk grunn. Gjerne også i historiske omgivelser, slik Cortina, Val di Fiemme, Anterselva og Bormio er.

Det har vært mast, helt riktig, om at Norge burde ha tatt ansvar, som den mektige idrettsnasjonen vi er. Men når det styrtrike oljelandet i nord gang etter gang sa nei, tok Italia ansvar.

Det skal vi takke for.

Når vi i tillegg får et OL basert på gjenbruk uten storslåtte påkostede anlegg, så passer det perfekt med tiden vi er inne i.

Milano Cortina 2026 har alt dette.

Den norske troppen på vei inn på San Siro. Foto: Richard Sagen

Etter Putins leker i Sotsji i 2014, gigantomanien i Pyeongchang og et mesterskap for fire år siden som ble arrangert av hardt kritiserte kinesere, er det som skal skje de neste to ukene her i Nord-Italia så sårt tiltrengt som det bare kan bli.

Ikke bare passer alt inn i rammen av det et OL i 2026 bør være. Tidspunktet for en to uker lang idrettsfest, der utøvere fra stort sett alle nasjoner møtes til fredelig kappestrid, burde også være helt riktig i en tid der verden er mer urolig enn på mange tiår.

Men så var det et «men» i alt dette.

Fifas president Gianni Infantino sa tidligere denne uken at han ønsker Russland tilbake i fotballen.

– Vi burde aldri nekte et land å spille fotball som følge av beslutninger tatt fra deres politiske ledere, begrunnet han.

Mer lokalt mente fotballtrener Ronny Delia at fotball og politikk ikke hører sammen, da han svarte på kritikken etter at han takket ja til å bli trener i israelske Maccabi Tel Aviv.

Se Adressa-fotograf Richard Sagens bilder fra åpningsseremonien:

På tribunen på San Siro fredag kveld satt flere statsledere. Det skal sies at Vladimir Putin var fraværende. Han var der forrige gang, i Beijing, noen dager før han rykket inn i Ukraina.

Putin har brukt idretten aktivt for å skape samhold og stolthet. At russerne fortsatt holdes utenfor det gode selskap her i Italia, smerter dem. Kineserne er blitt beskyldt for å vaske regimet sitt med idretten, som Qatar gjorde i fotball-VM og Saudi-Arabia allerede gjør og skal intensivere i sitt VM i fotball.

Ideen om at idrett og politikk skal holdes atskilt er i beste fall naiv.

Den massive buingen Israel fikk på San Siro under innmarsjen bekrefter bare at skottene ikke er vanntette.

Alt dette var det lett å glemme da Mariah Carey et kvarter ut i showet satte i gang ikoniske «Volare». Det var tilstrekkelig for å skape frysninger på en fullsatt arena med plass til 75 000 tilskuere.

Effekten var omtrent som da Celine Dion dro til med «L'Hymne à l'amour» på Eiffeltårnet under Paris-lekene for to år siden.

Dessverre gikk frysningene over til grøss bare sju minutter senere.

Da ble TV-kameraene rettet mot den amerikanske visepresidenten J. D. Vance.

Visepresident J. D. Vance på tribunen under åpningsseremonien sammen med kona Usha. Foto: Yara Nardi / Reuters

For under ett år siden sjokkerte han og hans overordnede en hel verden da de foran åpent kamera skjelte ut Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj i Det Hvite hus.

Om vi ikke var sikre på at USAs ledelse hadde skiftet retning, så viste denne oppførselen noe helt nytt.

Og dette var bare starten på et år de færreste kunne forutse.

Det toppet seg foreløpig for noen uker siden, da den vestlige verden var livredde for at USA skulle rykke inn i Grønland.

Der Paris-OL for snart to år siden faktisk ble en reell opptur, som bidro til optimisme og fremtidstro, har verden siden den gang gått i en retning få kunne ane.

J. D. Vance og kona Usha, som i mars i fjor dro til Grønland for å oppholde seg der i noen timer, ble med sin tilstedeværelse på San Siro fredag kveld et symbol på utviklingen vi er inne i.

Bildene var også en forsmak på hva vi har i vente.

Den massive pipekonserten som møtte ham, da storskjermen viste bilde av Vance mens de amerikanske utøverne marsjerte inn, forteller noe om motstanden.

Alpinist Lucas Braathen sammen med Brasils tropp på vei inn til San Siro. Foto: Richard Sagen

For to år siden var det naturlig å ta med både Los Angeles-lekene i 2028 og vinter-OL i Salt Lake City i 2034 i rekken av demokratiske stater som nå endelig har ønsket og fått tildelt internasjonale mesterskap.

Det siste året har bidratt til å så tvil om hvor verdens mektigste nasjon hører hjemme.

Mariah Carey på vei ut av scenen under åpningsseremonien. Foto: Richard Sagen

Neste gang er det Trump som er arrangør og skal stå i sentrum. Slik Putin gjorde i 2014 og Xi Jinping for fire år siden.

Hvordan verden ser ut da?

Etter all sannsynlighet er russerne med.

Et sannsynlig scenario er det også at Trump kommer til å sole seg i glansen, slik han vil gjøre under sommerens fotball-VM, sammen med Vance og sine tetteste medarbeidere.

Om det kommer til å handle om politikk?

Det vet vi helt sikkert.