Skal fakta være forbeholdt dem som har råd til det?

Selv hadde jeg vært mer villig til å tegne et avisabonnement om folk med dårligere råd også kunne lese saker laget med ekte intelligens, innleggsforfatteren. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Når kunstig intelligens (KI) endrer måten vi finner og bruker informasjon på, må vi spørre oss selv: Har vi råd til å gjemme kunnskap bak betalingsmurer?

«Takk for at du abonnerer. Det gjør at vi kan fortsette vårt samfunnsoppdrag med å granske, informere og videreformidle både viktige og underholdende historier fra din hjemplass.» Det skriver lokalavisen til dem som velger å betale for å abonnere.

Selv hadde jeg vært mer villig til å tegne et avisabonnement om folk med dårligere råd også kunne lese saker laget med ekte intelligens. Det er nemlig ikke lenger en selvfølge.

Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Forsvaret sier at redaktørstyrte medier og økt kunnskap er viktig for å bevare demokratiet vårt.

Først og fremst som menneske, deretter som innholdsdesigner og medieviter, er jeg svært bekymret for hva som kommer til å skje når det er chatboter som står for mer og mer av kunnskapsformidlingen.

Fritt frem for fanteri

Halvparten av studentene bruker kunstig intelligens ukentlig. KI-drevne sosiale medier som for eksempel Tiktok og Snapchat har lenge vært de viktigste nyhetskildene for mange unge.

Som du kanskje har lagt merke til, er det tradisjonelle nettsøket i ferd med å bli tilnærmet ubrukelig for å finne frem til det du leter etter. Det oversvømmes av søkemotoroptimalisert spam produsert med kunstig intelligens, noe som igjen vil føre til at enda flere heller chatter med en kunstig intelligens for å finne svar.

To tiår med googling er i ferd med å ta slutt, og Google selv ruller ut KI-modus til flere og flere brukere. I den nye KI-modusen vil chatboten opprette sin egen miniatyrartikkel for å svare på spørsmålet du stiller – i stedet for å henvise videre til nettsider.

Vi vil vel helst at KI skal hente informasjon fra artikler skrevet av redaktørstyrte medier i stedet for å koke suppe på botgenerert innhold, falske kundeanbefalinger og helsetips fra Tiktok-guruer?

Store mediekonserner begynner å ta grep. Tidligere i år inngikk Schibsted en avtale med OpenAI. Artikler fra deres aviser – som Aftenposten, VG, Aftonbladet og Svenska Dagbladet – kan nå brukes i ChatGPT og andre av OpenAIs produkter. Sammendragene som lages av kunstig intelligens, skal merkes med kildehenvisning, slik at leseren kan finne artikkelen på Schibsteds plattformer – som ganske sikkert ligger bak en betalingsmur.

Demokratiet trenger mediemangfold

Artikler skrevet av ekte mennesker er ikke billig, og betalingsmurer er avgjørende for å finansiere journalistikken. Lokalavisene er en hjørnestein i norsk demokratisk beredskap, sier Birgit Røe Mathisen, professor ved Nord universitet, til NRK. Informasjonskløften og polariseringen øker i land som har få lokalaviser.

Mange artikler blir aldri en del av kunnskapsgrunnlaget for kunstig intelligens, fordi avisene ikke har råd til å dele innholdet åpent eller inngå avtaler med teknologigigantene.

Har du lest nyheter det siste året eller sett minst én dystopisk fortelling, så vet du at autoritære ledere gjør det de kan for å fjerne meninger og fakta de er uenige i. Kunnskap og fakta kan slettes eller brennes.

Fire forslag

God struktur og innholdsforvaltning er ofte mangelvare i norske nettaviser. Alle som har forsøkt å finne igjen en nyhetsartikkel gjennom internsøket, vet hva jeg mener.

GEO står for «generative engine optimization» og handler om å strukturere innholdet slik at kunstig intelligens fanger det opp.

Hvem tror du er best på GEO-tilpasning i dag? Er det de som ønsker å påvirke deg for egen vinning, enten for å selge deg noe eller forme oppfatningene dine – eller er det travle redaksjoner?

Norge og Europa har sovet i timen og latt amerikanske teknologiganter, Russland og Kina få et enormt forsprang innen kunstig intelligens. Selvsagt må Europa samarbeide for å klare å halse etter, men byråkrati tar tid, og jeg er redd for at vi ikke har noe tid å miste.

Her er fire forslag til hvordan vi kan beskytte demokratiet i dag:

• Husholdninger med lav inntekt bør få støtte til abonnement. Alle borgere må ha råd til å lese et redaktørstyrt medie, som for eksempel lokalavisen, i tillegg til NRK.
• Mediehus som deler mer av innholdet åpent, bør få økt pressestøtte.
• Nettavisene kan lage åpne kortversjoner av artiklene, med metadata og kontekst slik at KI kan hente sakene.
• Innholdsdesignere kan bidra med strategi, struktur og fornuftig bruk av kunstig intelligens for å systematisere stoffet.

I et idealsamfunn ville alle borgere diskutert dyptpløyende artikler over en kopp kaffe, men siden verden ikke er noen utopi, får vi heller gjøre det beste ut av virkeligheten.