2 hours ago
1
Det er engasjert advokat for å stanse en markering på Sevland skole på Karmøy i forbindelse med pride i juni. Organisasjonen Kristent ressurssenter varsler flere slike saker i tiden fremover.
Publisert 29.05.2026 20:57
Kristent ressurssenter står bak aksjonen for å stanse alle former for pride-markering i skolen.
De har blant annet opprettet en innsamlingsaksjon hos Spleis, som fredag har fått inn over 550.000 kroner i tillegg til 100.000 kroner fra organisasjonen selv.
Pengene skal brukes til advokathjelp til foreldre og elever som vil «unngå påtvunget pride-markering, pride-flagging og utilbørlig press rundt pride-aktiviteter i skoler», ifølge beskrivelsen på Spleis.
Organisasjonen opplyser at de i samarbeid med Kristent advokatnettverk (KAN) vurderer hvilke saker som skal prioriteres.
– Oppstyr
Sevland skole i Karmøy kommune er blant skolene som allerede er kontaktet.
– Det stemmer at noen foreldre har engasjert advokat, sier rektor ved skolen, Kristin Birkeland Log, til TV 2.
Bakgrunnen er at skolen har bestemt seg for å flagge og holde en mangfoldsmarkering på skolen én dag i juni.
Enkelte foreldre ønsker fritak fra markeringen og alternativt opplegg, noe skolen ikke har innvilget.
– Det gjør vi ikke fordi at opplegget vi har planlagt er innenfor opplæringsloven og LK20 (Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020, journ.anm.).
– Påvirker dette skolens vurderinger?
– Nei, det gjør ikke det, men det har jo blitt mye mer oppstyr enn jeg så for meg, sier rektoren.
– Gjelder det mange foreldre?
– Nei, det er en liten gruppe foreldre.
Vil ha fritak
Truls Olufsen-Mehus, styreleder og prosjektleder i Kristent ressurssenter, vil ikke si hvilke saker de er involvert i overfor TV 2, men bekrefter til Vårt Land at han er i kontakt med foreldre som bruker advokat i dialog med skolen.
– Hvis skolen opprettholder sin posisjon, vil advokat på vegne av foreldre gå til sak, sier han til avisen.
Til TV 2 sier Olufsen-Mehus at de jobber med fem konkrete caser, hvor det ikke er engasjert advokat i alle.
– De fleste casene handler om at elever ikke får fritak fordi skolen mener det er en del av undervisningen å markere pride, sier han.
– Det må komme et definisjonsspørsmål om pride er politisk, som Stortinget har vedtatt, om hvorfor det skal være en politisk markering i skolen når ikke Stortinget gjør det, legger han til og viser til Stortingets begrunnelse for å ikke flagge under pride i 2023.
– Er målet å få en sak til retten? Tror du det vil skje?
– Ja, jeg tror det kan bli flere. Vi har allerede saker i gang. Det kommer inn nye henvendelser fra foreldre hele tiden, så vi regner med at det kan bli flere saker med flere skoler, sier Olufsen-Mehus.
Ber alle skoler flagge
Skolesjef i Karmøy kommune, Bjørn Nøttum, sier at han har blitt kontaktet av rektorer i kommunen som ønsket at skoleeier skulle ta standpunkt i saken.
Nå ber kommunen alle skoler om å flagge 12. juni.
– Det er ingen skoler som har problematisert dette, sier Nøttum til TV 2.
Skolesjefen er kjent med at Kristent ressurssenter er engasjert i saken ved Sevland skole, og opplyser at jurister i kommunen er koblet på saken.
Til tross for mye oppmerksomhet i lokalsamfunnet, tror han at markeringen i juni vil gå fint for seg.
– Det tror jeg. Vi ønsker å fokusere på inkludering og mangfold for alle parter, at alle kan møtes i en forståelse om at vi har variasjoner og at det er en styrke, sier Nøttum.
Har laget notat til foreldre
Kristent advokatnettverk (KAN) opplyser at de ikke er et advokatfirma og derfor ikke fører saker eller tilbyr juridiske tjenester til enkeltpersoner eller organisasjoner.
Av den grunn er de heller ikke involvert i spesifikke saker, sier Petter Algerøy, styreleder i KAN.
Han sier likevel at de engasjerer seg i spørsmål knyttet til tros- og livssynsrettigheter, og har derfor stilt seg bak et juridisk notat utarbeidet av advokat Tor-Henry Spjelkevik på oppdrag fra Kristent Ressurssenter.
– Det juridiske notatet oppsummerer foreldre og elevers rettigheter. Det er opp til foreldrene og elevene selv, å vurdere hvilke rettigheter de ønsker å gjøre gjeldende, eller benytte seg av, eventuelt i samråd med advokat, sier Algerøy til TV 2.
Krevende juridisk
Julia Köhler-Olsen, professor i rettsvitenskap ved OsloMet, har skrevet doktorgrad om barns rett til tros- og livssynsfrihet.
Hun sier at denne type saker er komplisert å behandle juridisk, og at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) er veldig tilbakeholden med å slå fast at noe er indoktrinering eller utilbørlig press.
EMD har også slått fast at offentlig utdanning som er objektiv, kritisk og pluralistisk i sin formidling ikke strider mot barns og foreldrenes rett til tros- og livssynsfrihet, påpeker professoren.
– Å markere pride formidler at Norge er, og skal være, et pluralistisk samfunn der grupper som historisk sett og fortsatt i dag er utsatt for diskriminering, skal inkluderes i vårt fellesskap, sier Julia Köhler-Olsen.
At undervisningen må være objektiv, kritisk og pluralistisk, trekkes også frem av Olufsen-Mehus som argument for at dagens undervisning bryter menneskerettighetene.
– Man presenterer pride som uproblematisk, og unnlater det seksuelle og konfliktfylte ved det, sier han.
– Bedre muligheter
EMD slår fast at foreldre har rett til å sikre at barnas oppdragelse og utdanning er i samsvar med deres tro, overbevisning og livssyn.
– Jeg tror at den kristne gruppen vil ha vansker med å nå frem – mens en tilsvarende gruppe i Frankrike vil ha bedre muligheter, sier Köhler-Olsen.
Det er fordi at Norge, i motsetning til Frankrike, har en aktiv religionspolitikk der trossamfunn blant annet støttes økonomisk, ifølge professoren.
– Da får også staten mer frihet til å ta standpunkt om tro og religion, som gir plass til alle og sier at inkludering av kjønnsidentitet og kjærlighet er i offentlighetens interesse.
– Er ikke verdinøytral
Utdanningsdirektoratet opplyser til TV 2 at de vet at noen lærere og rektorer står i diskusjoner med foreldre om pride.
– Derfor har vi sendt ut informasjon om hvordan skolene kan bruke pride-måneden til å undervise om mangfold, inkludering og likestilling, med henvisning til læreplan og lovverk.
Det sier direktør i divisjon for kompetanseutvikling i Utdanningsdirektoratet, Monica Helene Sydgård.
– Det er viktig for oss som fagdirektorat å være tydelig på at pride har en plass i skolen.
Direktoratet er uenig i påstanden om at pride-markeringer i skoler bryter foreldre og elevers grunnlovsfestede rettigheter.
– Norsk skole er ikke verdinøytral, den er bygget på grunnleggende verdier som inkludering, likestilling og likeverd. Dette verdigrunnlaget har vokst frem over mange år, og er tydelig forankret i lov og læreplaner.
– Urolige
Også Utdanningsforbundet har sendt ut informasjon til sine fylkeslag der de har sett på det juridiske innholdet og gitt råd om hvordan slike saker kan håndteres lokalt.
– Vi er urolige for at utspillet fra Kristent Ressurssenter bidrar til å skape ytterligere støy og konflikt om temaet pride i år, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.
Røsvoll sier at undervisning om mangfold er i samsvar med læreplanene og følgelig en del av lærere sin yrkesforpliktelse.
– Opplæringslovens formålsparagraf og læreplanens overordnede del slår fast at skolen skal fremme likeverd, motvirke diskriminering og gi elevene kunnskap om mangfold, herunder kjønns- og seksualitetsmangfold. Vi mener at heising av regnbueflagg, og tematisering av hva pride innebærer, ligger godt innenfor skolens samfunnsoppdrag og er forankret i både læreplanverk og opplæringslov, sier han.
– Hva oppfordrer dere skoler til å gjøre dersom det blir konflikt rundt markering av pride?
– Helt konkret kan det i noen tilfeller være hensiktsmessig å få noen prinsipielle avklaringer fra kommunen. Elevers fritaksrett er klart avgrenset til religion og livssyn, og møte med kontroversielle temaer utgjør ikke i seg selv en krenkelse; skolen skal tvert imot være en trygg arena for uenighet og refleksjon. Samtidig er det viktig å forankre praksis i skolens verdigrunnlag. Lærere og ledere må i fellesskap bruke sitt profesjonelle skjønn og ivareta et mangfold av perspektiver og ha god dialog med elever, foreldre og foresatte.
English (US)