Skal jeg bare slutte å bruke ordet doula en stund?

Vi må stå opp for oss selv og for yrket vårt, skriver doula Trude Mokkelbost Laukli. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

Jeg har tenkt det selv: Skal jeg bare slutte å bruke ordet en stund?

Det er krevende tider for oss som jobber med fødselsomsorg. Debatten raser. Overskriftene er brutale. Og for mange føles det plutselig tungt å kalle seg doula.

Jeg har tenkt det selv: Skal jeg bare slutte å bruke ordet en stund?

For det er vondt å kjenne at arbeidet vårt – alt vi gjør for å støtte, trygge, veilede og holde rom for kvinner – reduseres til tabloide vinklinger, frykt og et inntrykk av uansvarlighet. Det føles urettferdig.

Men jeg vil heller forsvare yrket mitt enn å være en «taus Birgitte».

Vi bruker mye tid på å forklare alt vi ikke gjør. Og vet du – det er helt greit akkurat nå. Jeg gjør det gjerne. For det er ikke alle doulaer som får kritikk. Jeg har ikke fått det. Etter at jeg sto frem i VG og var tydelig på min holdning til planlagt uassistert fødsel, har jeg fått flere klienter. Fordi folk vil vite hvor vi står. Det skulle bare mangle.

Og helt ærlig. Det er ikke klarhet som kritiseres. Det er uklarhet. Det er fraværet av grenser, etiske retningslinjer og avstand til uautorisert praksis – som gjør at vi andre blir dratt inn i historier vi ikke vil forbindes med. Vi må svare for andres uansvarlighet. For stillheten deres. For vagheten.

Og ja, vi kjenner impulsen: Å trekke oss tilbake. Bli stille. Holde en lav profil. Det er forståelig. Men jeg tror ikke det er det tiden krever av oss nå.

Vi må tåle å si det høyt:

• En doula er ikke helsepersonell.
• En doula skal ikke ta imot barn.
• En doula skal ikke delta i uassisterte fødsler.

Vi kan anerkjenne kvinners rett til egne valg – uten å stille oss bak alt de velger. Vi kan støtte – uten å sette liv i fare. Vi kan jobbe med hjertet – og samtidig stå støtt innenfor profesjonelle rammer. Vi kan hjelpe kvinner videre til riktige fagpersoner i nettverket vårt.

Og vi må aldri glemme det som faktisk er kjernen vår: doulaeffekten.

Forskning viser at tilstedeværelse av en doula kan føre til:

• Kortere fødsler
• Mindre bruk av smertelindring og medisinske inngrep
• Færre keisersnitt
• Økt opplevelse av mestring
• Bedre tilknytning mellom mor og barn
• Mindre risiko for fødselsdepresjon

Kort sagt: En doula gir trygghet, støtte og styrke – og kan utgjøre en enorm forskjell for både mor, partner og baby.

Derfor må vi stå opp for oss selv og for yrket vårt. Vi som er redelige og trygge doulaer. Å være tydelig nå er ikke å være rigid, ufølsom eller kald. Det er å ta ansvar. For doulayrket. For samarbeidet med jordmødre og helsepersonell. For tilliten vi skal ha blant kvinner, familier – og i samfunnet rundt oss.

Det er fortsatt en ære å kalle seg doula. Men nå må vi vise hvorfor.