Skal krafta gå til datalagring eller til grønn industri?

Havvindsprosjektet Sørlige Nordsjø II vil bestå av 80-100 bunnfaste turbiner, og kontraktsprisen er på 115 øre/kWh for de første 15 år, med en øvre grense for statlig subsidie på 23 milliarder kroner.

Etter planen vil Sørlige Nordsø II stå ferdig i 2031, og få en kapasitet på 1,5 GW, samt enforventet årsproduksjon på 7-8 TWh.

Ifølge analytikere som Teknisk Ukeblad har snakket med, så vil prisfallet per kWh som følge av ny kraft fra Sørlige Nordsjø II, trolig bli 4–10 øre i snitt i NO2, og rundt 3 øre i resten av landet. Hvis dette blir en realitet så blir det positivt for energiforedlende industri på Agder, men «kraft analytikere» har bommet før, blant annet i forbindelse med planer rundt kraftutveksling i sjøkabler til Europa.

Et problem er at nærest alle sektorer vil ha mer strøm til «det grønne skiftet». Derfor vil trolig økt kraftoverskudd fra Sørlige Nordsjø II bli spist opp, mellom annet fra økt kraftforbruk til ny datalagring.

Ifølge en artikkel i FVN den 15. oktober, har Bulk Infrastructure varslet Statnett om et framtidig kraftbehov på Støleheia på opp mot 2 GW på 2040 tallet, og Bulks anslåtte årsforbruk blir da på hele 11,7 TWh.

Videre framkom det i FVN den 3. november at Bulk har lånt 410 millioner euro, noe somtilsvarer rundt 5 milliarder norske kroner. Det er altså tydelig at store ting er på gang, på Støleheia!

Hvis Sørlige Nordsjø II produserer ny kraft tillsvarende 7-8 TWh årlig, og Bulk kommer til å forbruke ny kraft tilsvarende 11,7 TWh til datalagring, så kan «kraftbalansen» i disse to prosjekter gå i minus på 2040 tallet. I prinsippet kan altså da den norske stat ha «sponset» Bulk med opptil 23 milliarder kroner gjennom subsidier til Sørlige Nordsjø II.

I USA brukes det nå gasskraft til å drifte datasenter ifølge Geopolitika. Elon Musks selskap xAI reiser et nytt, gigantisk datasenter i Memphis som skal huse rundt 550 000 Nvidia-brikker.

Prosjektet lover jobbskaping og infrastruktur – men møter hard kritikk for strømbruk, utslipp og risiko.

xAI har allerede tatt i bruk datasenteret «Colossus» i Memphis, omtalt som verdens største superdatamaskin. Nå fullføres «Colossus 2» like nord for delstatsgrensen, koblet til et nytt gasskraftanlegg i Mississippi som skal levere strøm tilsvarende om lag 800 000 hjem.

For mange «Venndøler» er det sikkert gledelig når Bulks investerer 5 milliarder på Støleheia i Vennesla, men for oss som jobber i den tradisjonelle industrien i bygda, så skaper dette store bekymringer i forhold til industriens framtidige muligheter for tilgang på strøm.

Bulk datasenter på Støleheia er dessuten bare ett av totalt 84 datasenter i Norge i dag, og fortsatt er det sterk vekst i antall datasenter i vårt land. Derfor håper vi norske politikere nå vil handle raskt for å unngå at energiforedlende industri i framtiden skal bli «skviset ut», som følge av økende «kraftmangel» og økte strømpriser.

Jeg mener det må bli fortgang i etablering av kjernekraft, også i Norge.  Og inntil tilstrekkelige mengder ny kraft er kommet i produksjon, så må det settes klare begrensinger for hvor mye kraft nye datasenter som etableres i Norge kan få tilgang til. Dette fordi datasenter generere svært få arbeidsplasser, sammenliknet med tradisjonell industri.

Hvis politikerne signaliserer at «alle skal få», og det ikke bygges ut nok kraft, så går det mot en framtid hvor det kan bli betydelig færre industriarbeidsplasser i vårt land.

Det er neppe færre industriarbeidsplasser vi trenger nå. Spesielt ikke nå når enkelte politiske partier snakker høyt om å nedskalere og «sette sluttdato» for petroleumsnæringen.

Eksempelvis er «den grønne treforedlingsbedriften» Huntonit, et viktig ledd i en næringskjede som er tuftet på «fornybar skog» og «fornybar vannkraft». Bedriften som tidligere gikk under navnet Norsk Wallboard, feiret sitt 75 årsjubileum i år, og bedriftens produksjon av trefiberplater har altså nå pågått siden 12. mai 1950, i Vennesla.

Det er imidlertid i senere år vært lite boligbygging og «tøffe tider» innenforbyggevaremarkedet.

Salg, produksjon, og bemanning ved Huntonit, er derfor nå på et historisk veldig lavt nivå.

For 15-20 år siden jobbet cirka 220 ansatte i bedriften, men nå er antallet redusert til under 150 ansatte «internt». Trefiberplate-produksjonen generere imidlertid minst like mange arbeidsplasser «eksternt», blant annet hos lokale underleverandører.

Men Huntonit er i dag fortsatt Venneslas største industribedrift, og det investeres fortsatt både i produksjonsutstyr, i produktutvikling, og i energiøkonomisering. Uansett vil Huntonitlikevel også i årene framover ha et betydelig energibehov, og vi trenger definitivt ikke høyere strømpris i framtida!