Skal undersøke snøkrabbemilliarder etter avsløringer

NRK har i en rekke saker undersøkt fiskefartøy som fikk snøkrabbekvoter verdt hundrevis av millioner.

Sakene har blant annet vist:

• En båt som var i så dårlig stand at den ikke fikk forlate kaia, fikk snøkrabbekvote.
• Kvoter gikk til fiskebåter som ikke fisket.
• Snøkrabbekvotene som fiskeredere fikk gratis av staten, ble etter kort tid videresolgt for opp mot 200 millioner kroner.

Nå skal Fiskeridirektoratet undersøke dem som fikk kvotene, forteller direktør Frank Bakke-Jensen.

– Nå er det kommet en del opplysninger som vi er nødt til å ettergå. Det vi gjør nå, er å undersøke hva som er riktigheten i opplysningene vi har fått, og se hvordan det passer inn i den forvaltninga vi har hatt.

Fiskeribladet og Kyst og Fjord har også omtalt de kontroversielle snøkrabbekvotene.

Kan miste store verdier

Viser det seg at fiskerederne har feilinformert myndighetene, kan straff vente.

– Det kan være inndragelse av kvotene, men det er jo ekstremt. Det kan også være bøtelegging eller andre sanksjoner, sier Bakke-Jensen.

Fiskeridirektøren vil ikke kommentere enkeltbåter.

En enkelt snøkrabbekvote er verdt rundt 200 millioner kroner, ifølge NRKs opplysninger.

Når flere kvotetildelinger nå skal undersøkes, er altså milliardverdier under lupen.

– Dette er snakk om store verdier. Det er et stort, betydelig nytt fiskeri. At det da er stor interesse rundt det, skal vi ikke se på som unikt. Det er veldig bra, sier Bakke-Jensen.

– Nye opplysninger

Sakene om snøkrabbetildelingene har skapt store bølger.

Kontrollkomiteen på Stortinget har åpnet sak om fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss' (Ap) håndtering av snøkrabbesakene. I tillegg saksøker flere rederier staten for måten de mistet snøkrabbekvotene på.

NRK har tidligere skrevet at myndighetene ikke undersøkte sentral informasjon da de delte ut snøkrabbekvotene, blant annet til en gammel rustholk.

Undersøkelsene av båter som fikk slike kvoter skal gjøres av saksbehandlere i Fiskeridirektoratet.

– Og så tilknytter vi oss annen kompetanse hvis vi ser at det er behov for det, sier Bakke-Jensen.

– Hva tenker du om alvorlighetsgraden i dette?

– Jeg vurderer ikke alvorlighetsgraden i den forstand. Vi undersøker fordi det har kommet nye opplysninger til oss som vi mener er relevante å se på, svarer Bakke-Jensen.