Skattebetalerne går neppe i fakkeltog for å beholde stillingen som byarkitekt

DEBATT: Posisjonen i Stavanger ønsker å legge ned funksjonen som byarkitekt i Stavanger. Dette har fått noen til å reagere, men reaksjonene bygger på feil grunnlag. Ingen blir sagt opp, og kommunen har fremdeles sterk arkitekturkompetanse.

Posisjonen opptrer ryddigere med byarkitekten enn da Ap med sin koalisjon la ned Greater Stavanger med et pennestrøk og de ansatte sto uten jobb, skriver Hard Olav Bastiansen (H). Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

I forrige periode innførte den styrende posisjonen en stilling som byarkitekt i Stavanger. Byarkitekten skulle være en fri sjel som selv kunne bestemme hva vedkommende ville engasjere seg i. Hensikten var at en som ikke var underlagt byråkratiske begrensninger kunne bidra til å forbedre hvordan byen blir formet.

Blir nok ikke fakkeltog

Ambisjonene var store og i etterkant kan en stille spørsmålet om de var urealistiske. Ikke minst må en vurdere om det er riktig å bruke skattebetalernes penger på å la en person få sitte og fritt velge hva vedkommende vil bruke tiden sin på.

De færreste har en slik frihet i jobben sin, og jeg tror ikke det er mange som vil gå i fakkeltog for at byarkitekten skal få beholde sin frihet til selv å velge arbeidsoppgaver.

I en tid hvor Stavanger kommune må gå gjennom hva kommunen bruker en skral økonomi på, er det viktig å prioritere. Dagens posisjon er opptatt av å sikre god finansiering av lovpålagte oppgaver, og funksjonen som byarkitekt er ikke en lovpålagt oppgave. I et innlegg i Aftenbladet lister fem sentrale personer i arkitektmiljøet opp alle de utfordringene kommunen skal håndtere; ensomhet, utenforskap, økende antall eldre, klima-, miljø- og naturutfordringer.

Byarkitekten valgte bort viktig prosjekt

De fem – Ane S. Dahl, Randi H. Augenstein, Siv. H. Stangeland, Grete Kvinnesland og Tina Larsen – peker på at arkitektene har en viktig rolle i å oversette ønsker og behov til konkrete løsninger. Selvfølgelig. Dette kan alle underskrive på, og Stavanger kommune besitter allerede sterk og bred arkitekturkompetanse. Denne kompetansen forsvinner ikke dersom funksjonen som byarkitekt legges ned.

I innlegget skriver de videre: «Byarkitekten kan også være strategisk viktig i kommende store byggeoppgaver som er avhengig av å sikre nasjonal støtte og investeringslyst.» Den største byggeoppgaven Stavanger nå står overfor og som trenger å sikre nasjonal støtte og investeringslyst, er realisering av prosjektet på Kannikhøyden; rehabiliteringen og utbyggingen av museet og teateret.

La meg minne om at dette er et prosjekt som byarkitekten valgte å ikke engasjere seg i. Byarkitekten ville ikke bruke tiden sin på det som er det viktigste byutviklingsprosjektet i Stavanger de neste 30 årene. Posisjonen ønsker å legge ned funksjonen som byarkitekt fordi vi ser at den vanskelig kan fungere helt etter hensikten, og at den innebærer en økonomisk belastning med lite uttelling.

Vi vil fjerne en funksjon, ikke person

Vi ønsker ikke å fjerne en person, vi ønsker å fjerne en funksjon. Denne distinksjonen går tydeligvis hus forbi hos Arbeiderpartiets Anne Sesilie Tekfeldt. Hun spør i Aftenbladet: «Skal folk lese i avisen at jobben deres er i fare?» Nei, Tekfeldt. Posisjonen sier ikke at noen skal miste jobben, men at funksjonen fjernes. Vedkommende som i dag sitter som byarkitekt, vil få andre oppgaver i kommunen.

Tekfeldt advarer mot amerikanske tilstander «der du har jobb den ene dagen og ikke den neste». Posisjonen er også motstandere av en slik tilnærming, og opptrer dermed ryddigere enn det den styrende posisjonen gjorde i forrige periode. Det var en brutal prosess da Arbeiderpartiet og de andre i koalisjonen la ned Greater Stavanger med et pennestrøk og de ansatte sto uten jobb.