Skolebibliotekene er langt mer enn en samling bøker

DEBATT: I forslag til HØP 2026–2029 ligger det inne et innsparingstiltak fra konsulentselskapet Agenda Kaupang. Her er det foreslått at Sandnes bibliotek overtar driften og bemanning av skolebibliotekene i Sandnes kommune, og at skolene «avvikler ordningen med personell til skolebibliotek».

Bildet er fra et skolebibliotek i nabokommunen, Stavanger. Foto: Pål Christensen

Med dette forslaget viser forslagsstillerne manglende bibliotekfaglig kunnskap og forståelse for skolen som institusjon.
Synkende leseferdigheter, konsentrasjonsvansker og økende ulikhet preger samfunnet vårt. Disse tendensene pekes på som demokratiske utfordringer. Et demokratisk samfunn er avhengig av en lesende befolkning. Aktive og bemannede skolebibliotek løftes fram som et av de viktigste tiltakene for å møte disse utfordringene.

Strider mot forskriften

Forslaget fra Agenda Kaupang går imot opplæringslovens forskrift om skolebibliotek, Sandnes kommunes mål om at skolebibliotekene skal være en naturlig del av elevenes skolehverdag og som bidrar til utvikling av elevenes læring og medborgerskap, og det bygger ned skoleledernes autonomi.

Gjennom nettverksarbeid har vi sett at flere skoleledere har fått øynene opp for mulighetsrommet som ligger i utnyttelse av skolebiblioteket som læringsarena og som ønsker å bruke tid på skolebibliotekutvikling. Forslaget fra konsulentselskapet sparker bein under skolelederes initiativ og engasjement, og kan føre til stengte skolebibliotek.
I forslaget fra Agenda Kaupang foreslås det å kutte skolebibliotekarstillinger og det skrives fram at en sentralisert innkjøpspolitikk kan gjøre at «det jobbes mer helhetlig og strategisk med (bok) samlingen, og dermed blir tilbudet bedre totalt sett». Mener forslagsstillerne at skolebibliotek ikke er mer enn en samling med bøker?
Helene Voldner, leder i Norsk bibliotekforening, viser i en artikkel til følgende beskrivelse av bibliotekenes muligheter;

Bad libraries build collections, good libraries build services, great libraries build communities
Forslaget fra Agenda Kaupang kan gi bedre boksamlinger på skolene, men det bidrar ikke til å utvikle skolenes kultur for lesing eller til å styrke laget rundt læreren. Helhetlige satsinger på skolebibliotek er mye mer enn tilgang på bøker. Skolebiblioteket kan være et omdreiningspunkt for utvikling av skolens kultur for lesing, det kan være en arena hvor elevene tilegner seg informasjonskompetanse og digital dømmekraft, og det kan styrke det psykososiale miljøet på skolen.

Et annerledesrom

Skolebiblioteket kan være et annerledesrom for eleven. Det kan være et mykt rom i en institusjon som ellers trenger tydelige rammer. Skolebibliotekaren kan være en voksen som møter eleven med et annet blikk. Møtet med skolebibliotekaren er ikke del av en vurderingssituasjon. Et bemannet skolebibliotek kan være et pusterom for elever som trenger en pause fra klassen og klasserommet.
Over flere år har Sandnes kommune vært å finne langt nede på KOSTRA-statistikken når det kommer til økonomi i folkebibliotek. Kommunen bruker mye mindre på folkebibliotek enn sammenliknbare kommuner.
Med flere ansatte kan Sandnes bibliotek styrke skolebibliotekene med støttetjenester. Vi er ikke uenige i at det tilføres ekstra stillingsressurser til folkebiblioteket for å bidra til dette, men det må ikke gå på bekostning av personalressurser i skolebibliotekene. Her ligger kanskje gode intensjoner bak, men manglende forståelse for bibliotekenes rolle i skolen og samfunnet kan gjøre dette til en fallgruve som er vanskelig å komme ut av. Ordlyden slik den er i innsparingstiltaket i HØP devaluerer skolebibliotekarens rolle og tar ikke høyde for mulighetsrommet og det uutnyttede potensialet som finnes i skolebibliotekene. Uten bemannede skolebibliotek er det ingen hensikt i at folkebiblioteket oppretter støttefunksjoner for skolene, for skolebiblioteket vil bare bestå av bokhyller med bøker som elevene ikke finner fram til.

Nei til øremerkede kutt

Effektivisering har to hensikter; den ene er å spare penger, den andre er å øke kvaliteten. Forslaget slik det ligger i HØP i dag gir kommunen en innsparing på 1,3 årsverk, men det er vanskelig å se hvordan det skal bidra til økt kvalitet i skolebibliotekene. Å ta skolebibliotekaren ut av skolebiblioteket er et dårlig forslag. Å tilføre ekstra ressurser til folkebiblioteket for å støtte opp om skolebibliotekutvikling kan være et godt forslag hvis dette frigir tid for skolebibliotekaren til å møte elever, drive litteraturformidling, gi veiledning i informasjonskompetanse og støtte opp om undervisning. Da kan det også bli attraktivt for skoleledere å øke personalressursene i skolebiblioteket. Skolelederen kan se at skolebibliotekaren har en viktig pedagogisk funksjon og åpner dører til en alternativ læringsarena på skolen. Det kan gi økt kvalitet både i skolebiblioteket og i undervisningen.
Vi støtter et forslag om tilførte ressurser til folkebiblioteket, men innsparingen må tas fra skolerammen og ikke som øremerkede kutt i skolebibliotekene.