Skolen kan tilrettelegge for, men aldri utøve religion

Skolen og trossamfunn må respektere et grunnleggende skille mellom en sekulær opplæring og religiøs utøvelse, skriver innleggsforfatteren. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Rollene må være klare: Skolen kan tilrettelegge for, men aldri utøve religion.

Kontroversene rundt den norske praksisen med skolegudstjeneste gjentar seg år etter år. I lang tid har debatten om skolegudstjenester dreid seg rundt ønsket om å enten fjerne eller bevare dem. Men valget trenger ikke å reduseres til et enten-eller. Det er også mulig å utvide ordningen til alle trossamfunn. Vi står dermed overfor tre valg: videreføre, avvikle eller utvide.

Videreføre: Dagens praksis med skolegudstjenester er skoleeiernes og Den norske kirkes svar på en bestilling fra Stortingets flertall. Praksisen har bred politisk legitimitet, og favoriseringen harmonerer til dels med Grunnlovens forpliktelse overfor ett trossamfunn: Den norske kirke. Men favoriseringen utgjør en forskjellsbehandling som det er gode grunner til å problematisere.

Avvikle: En avvikling vil forårsake et stort savn hos mange i den kristne majoriteten i Norge som fremdeles er medlemmer av den tidligere statskirken. Lokale forsøk på avvikling ender ofte likevel med at skolegudstjeneste holdes, siden FAU og andre aktører protesterer mot avviklingen. Like fullt vil forbud mot skolegudstjeneste innebære en likebehandling som er kostnadseffektiv i den forstand at rektorer og lærere slipper å forvalte en menneskerettslig krevende praksis.

Utvide: Vi kan få i pose og sekk – både beholde en høytidsfeiring med stor støtte i folket og sikre at alle religiøse grupper behandles likt. Tilrettelegging for majoritetens høytidsfeiring kan utvides til alle minoriteter i den enkelte klasse. Dette krever litt kompetanseheving i skolen, men er fullt mulig. En fordel med en utvidet ordning kan være at minoritetsbefolkningen vil få en tydelig anerkjennelse som mangler med dagens favorisering av den lutherske majoriteten.

Uansett hvilken vei man tar i dette religionspolitiske terrenget, vil det kreve et kontinuerlig arbeid der både skolen og trossamfunn respekterer et grunnleggende skille mellom en sekulær opplæring og religiøs utøvelse. Rollene må være klare: Skolen kan tilrettelegge for, men aldri utøve religion.