1 day ago
2
Astri Aas-Hansen: Dagens forvaltningsmodell for finansielle eiendeler som tilhører personer med verge, kom med vergemålsloven fra 2010. Formålet med denne loven var blant annet å bringe norsk lovgivning på dette området i samsvar med kravene i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). I forarbeidene til ny vergemålslov er forholdet til konvensjonen drøftet nærmere. For kapitalforvaltnings-ordningens del viser jeg særlig til drøftelsen i Ot.prp.nr.110 (2008-2009) punkt 8.2.4.
Som beskrevet i svaret mitt til spørsmål nr. 151 fra representanten Mirell Høyer-Berntsen, gjelder ikke ordningen alle bankkunder med verge. Ordningen er frivillig for alle voksne som har et alminnelig vergemål, og som selv kan ta investeringsvalg. Det følger videre av vergemålsloven § 95 at en giver eller arvelater fritt kan bestemme hvordan midler en person har fått i arv eller gave, skal forvaltes. Når det gjelder personer som ikke selv kan ta aktive valg, har staten et ansvar for å sikre trygg forvaltning. Formålet med bankplasseringsordningen er at de mest sårbare personene skal ha en sikkerhet mot vergens eller andres eventuelle risikoplasseringer eller misbruk av vergemålsmidlene. Plasseringsordningen er for disse sårbare personene utformet for å utgjøre et hensiktsmessig og effektivt beskyttelsestiltak i tråd med CRPD.
Den valgte forvaltningsmodellen innebærer at kapital som skal forvaltes gjennom ordningen, skal plasseres som innskudd på individuelle konti i bank. En alternativ ordning med offentlig fondsforvaltning ble utredet, men regjeringen fremmet ikke forslag om en slik ordning, se Prop. 46 L (2012-2013). I denne proposisjonen ble hensynene til trygg, kostnadseffektiv forvaltning som minimerer risikoen for tap for personer som ikke selv kan forvalte midlene sine, fremhevet.
Den nærmere utformingen og praktiseringen av kapitalforvaltingsordningen er lagt til Statens sivilrettsforvaltning. Sivilrettsforvaltningen fastsetter blant annet hvilke banker som er kvalifisert til å delta, og forhandler om hvilke spareprodukter som kan tilbys i ordningen.
Renten på de ulike spareproduktene blir derimot fastsatt på grunnlag av bankenes egne kommersielle vurderinger. Bankene som er med i kapitalforvaltningsordningen konkurrerer til enhver tid om vergemålsmidlene gjennom renten på de ulike produkttilbudene. Hensikten er at vergen, sammen med personen som eier midlene, skal kunne følge med i renteutviklingen på tilbudene innenfor ordningen, og velge det produktet som er best for personen. Forutsetningen for at dette skal fungere etter sin hensikt, er at vergen blir varslet ved renteendringer.
Diskrimineringsnemndas vedtak 30. juli 2025 gjelder varsling av renteendringer på konti i kapitalforvaltningsordningen. Diskrimineringsnemnda tar ikke stilling om det er banken eller vergemålsmyndigheten som skal varsle vergene om renteendringer, men fastslår at Sivilrettsforvaltningen må sørge for at vergene varsles.
Det er uakseptabelt at bankkunder med verge får lavere rente enn andre med tilsvarende plassering. Jeg mener at både bankene og vergemålsmyndigheten har ansvaret for å følge opp dette.
Som ledd i oppfølgingen av Diskrimineringsnemndas vedtak 30. juli 2025, har Sivilrettsforvaltningen innledet dialog med Finans Norge og Finanstilsynet. Sivilrettsforvaltningen arbeider også med informasjon til bankene som skal varsle om renteendringer, herunder om hvordan bankene enkelt kan finne kontaktinformasjonen til verger i Folkeregisteret. Jeg har tillit til at Sivilrettsforvaltningen vil håndtere saken på en god måte, men jeg vil likevel følge situasjonen nøye.
Avslutningsvis nevner jeg at selv om forvaltningsordningen er vurdert å være i tråd med CRPD, kan det selvfølgelig være rom for å forbedre den, og også tydeliggjøre den valgfriheten som generelt gjelder innenfor alminnelige vergemål. Forslag til lovendringer for å gjøre det mulig å velge alternative plasseringer i noen flere tilfeller enn i dag, har vært på høring. Høringen er nå til oppfølging i departementet, som ledd i den helhetlige gjennomgangen av vergemålsordningen.
English (US)