Skriftlig spørsmål fra Helene Røsholt (H) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 07.04.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

I Telemark peker politiet på at i enkelte savnetsaker i dag arbeider man med «håndbrekket på» som følge av begrensninger i lovverket. Særlig gjelder dette adgangen til å ransake bolig, innhente teledata og sikre overvåkingsmateriale i den tidlige fasen, før det er avklart om det foreligger en straffbar handling. Politiet er i stor grad avhengig av samtykke eller å kunne påberope seg nødrett, noe som kan forsinke kritiske undersøkelser.

Erfaringer fra politiet viser at de første timene og dagene i en savnetsak er avgjørende. Samtidig vet vi at enkelte savnetsaker senere viser seg å være alvorlige straffesaker, hvor tidlig sikring av spor kan være helt avgjørende for oppklaring. Politiets egne retningslinjer understreker også risikoen for at viktige spor går tapt dersom undersøkelser ikke iverksettes raskt nok.

I Sør-Øst politidistrikt er det fortsatt et betydelig antall personer som er savnet, og flere saker har tilknytning til Telemark. For de pårørende innebærer dette langvarig uvisshet, og for samfunnet reiser det spørsmål om hvorvidt dagens regelverk gir politiet tilstrekkelige verktøy til å ivareta både liv og rettssikkerhet.

Samtidig er det avgjørende å balansere behovet for effektive etterforskningsverktøy med hensynet til personvern og rettssikkerhet. Eventuelle lovendringer må derfor vurderes nøye, men det er grunn til å stille spørsmål ved om dagens regelverk i tilstrekkelig grad er tilpasset realitetene i moderne savnetsaker.

På denne bakgrunn bes det om justisministerens vurdering av om dagens hjemler er tilstrekkelige, og om regjeringen vil vurdere lovendringer som gir politiet bedre handlingsrom i den innledende fasen av savnetsaker.

Astri Aas-Hansen: Det er en kjent problemstilling at usikkerhet om hjemmelsgrunnlag kan føre til at det går lengre tid enn det bør før undersøkelser iverksettes i savnetsaker. I politiets nasjonale retningslinje for melding om savnet person fra desember 2024 er derfor nødrett som hjemmelsgrunnlag særskilt behandlet i punktene om ransaking, digitale sporkilder og kommunikasjonskontroll og teledata. Etter det jeg har fått opplyst er Politidirektoratet ikke kjent med at politidistriktene har løftet behov for lovendringer etter at retningslinjen kom. For så vidt gjelder bruk av nødrett under etterforskning veiledes politidistriktene av retningslinjer fra Riksadvokaten.

Det kan være krevende å utforme lovbestemmelser som dekker alle realiteter i moderne savnetsaker. Som representanten Røsholt har vist til må dessuten hjemler for politiet til å gripe inn i rettigheter og friheter, balanseres mot hensyn til personvern og rettssikkerhet. I disse sakene vil Politidirektoratet og riksadvokaten være nærmest til å vurdere behovet for lovendringer for å gi politiet nødvendig handlingsrom i savnetsaker. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere og utrede eventuelle regelverksforslag på vanlig måte.