Dokument nr. 15:272 (2025-2026)
Innlevert: 28.10.2025
Sendt: 28.10.2025
Besvart: 05.11.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Jon Engen-Helgheim (FrP)

Spørsmål

Jon Engen-Helgheim (FrP): Hva er i dag den vanligste reaksjonen mot ungdom 15-17 år som blir tatt for bæring av våpen og hvordan vil skjerpet strafferamme for bæring av våpen påvirke denne aldersgruppen med tanke på at disse stort sett dømmes til ungdomsoppfølging?

Begrunnelse

Regjeringen har varslet at de vil følge opp Stortingets vedtak om å skjerpe strafferammen for bæring av våpen. I dag blir de fleste ungdommer som får en straffereaksjon ilagt ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff. Ungdomsoppfølging er mest brukt for mindre alvorlige lovbrudd og ungdomsstraff skal kun benyttes ved gjentatte lovbrudd eller ved enkeltlovbrudd med en strafferamme på mer enn 3 år. Justisministeren har varslet at strafferammen for bæring av våpen skal økes til 2 år. Det vil si at dersom man blir tatt en gang for bæring av våpen, så vil reaksjonen bli ungdomsoppfølging som har en maksimal varighet på 1 år, som også er dagens praksis.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Jeg vil først benytte anledningen til å oppklare hva som er virkeområdet for ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Ved lovendringer som trådte i kraft 1. september 2024 ble det rettslige rammeverket for disse reaksjonene forenklet, og virkeområdet for ungdomsstraffen ble utvidet. Som tidligere kan ungdomsstraff kun idømmes av domstolen, mens ungdomsoppfølging etter lovendringen kun kan ilegges av påtalemyndigheten. Den øvre grensen for ungdomsstraff er ikke endret, og markeres ved vilkåret om at hensynet til straffens formål ikke med tyngde taler mot en reaksjon i frihet, jf. straffeloven § 52 a første ledd bokstav d. Derimot er den nedre grensen for ungdomsstraff endret, ved at det ikke lenger er et vilkår at ungdommen må ha begått «gjentatt eller alvorlig kriminalitet» i straffeloven § 52 a. Det er med andre ord åpnet opp for at domstolen skal kunne idømme ungdomsstraff også i saker hvor det tidligere ville blitt reagert med ungdomsoppfølging som særvilkår for betinget fengsel eller betinget bot.
Fortsatt er det slik at mindre alvorlige saker mot ungdom, hvor det foreligger et oppfølgingsbehov, ungdommen og eventuelle verger samtykker og vilkårene for øvrig er oppfylt, bør avgjøres med ungdomsoppfølging av påtalemyndigheten. I Prop. 139 L (2022–2023) punkt 7.1.4 uttaler departementet på side 64 flg. at vurderingen av hvilke saker som kan avgjøres av påtalemyndigheten, og når det bør tas ut tiltale med sikte på ordinær domstolsbehandling, fortsatt langt på vei vil måtte bero på konkrete skjønnsmessige vurderinger i det enkelte tilfellet, der både lovbruddets alvorlighetsgrad og hensynet til barnets beste skal inngå. Det påpekes at dersom saken er mindre alvorlig, bør det som hovedregel vurderes om saken kan avgjøres av påtalemyndigheten ved direkte overføring til konfliktrådet, jf. straffeprosessloven § 71 a. Dersom saken ville kvalifisert til ubetinget fengselsstraff for voksne, må det derimot vurderes om det riktige er å ta ut tiltale for en ordinær domstolsbehandling av saken.
Når det gjelder spørsmålet om reaksjoner mot ungdom for bæring av våpen, antar jeg at spørsmålsstiller sikter til reaksjoner for overtredelse av straffeloven § 189 om ulovlig bevæpning på offentlig sted. Bestemmelsen rammer ulovlig bæring av skytevåpen, luft- og fjærvåpen og våpenetterligninger, samt bæring av kniv på offentlig sted. For ordens skyld nevner jeg at grov ulovlig bevæpning på offentlig sted rammes av § 189 a, som har en strafferamme på bot eller fengsel inntil tre år. Grov ulovlig befatning med våpen og ammunisjon, herunder håndgranater og andre gjenstander som er laget for å detonere, rammes av § 191 med en strafferamme på bot eller fengsel inntil seks år.
Bot er den mest aktuelle straffereaksjonen for bæring av våpen på offentlig sted etter straffeloven § 189 for voksne, men fengselsstraff kan være aktuelt for de grovere tilfellene og ved gjentakelse. Hva som skal være straffereaksjonen for barn, fremgår ikke av forarbeidene til straffeloven, men straffeloven § 33 angir at ubetinget fengselsstraff bare kan idømmes når det er særlig påkrevd for den som var under 18 år på handlingstidspunktet. Mot barn reageres det gjennomgående mildere enn mot voksne, og ved reaksjonsfastsettelse overfor barn skal det i større grad legges vekt på individualpreventive hensyn. I stedet for bot vil det overfor mindreårige ofte bli reagert med påtaleunnlatelse med og uten vilkår etter straffeprosessloven § 69. For ungdom med oppfølgingsbehov kan det være aktuelt å reagere med ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff, avhengig av om saken avgjøres av påtalemyndigheten eller av retten.
Statistikken viser at forelegg og påtaleunnlatelse med eller uten vilkår er de vanligste reaksjonene for overtredelse av § 189 der mistenkte var 15–17 år på gjerningstidspunktet. For saker som blir avgjort av domstolene, er det utfordrende å gi noen konkrete tall på hva som er den vanligste reaksjonen, ettersom brudd på straffeloven § 189 vanligvis pådømmes sammen med flere andre forhold.
Regjeringen har varslet at den vil skjerpe straffene for ulovlig befatning med våpen, og at det skal sendes et lovforslag om dette på høring innen jul. Jeg har tidligere gitt uttrykk for at strafferammen i § 189 vil bli foreslått hevet, men det er for tidlig å si hvilken strafferamme og hvilke konkrete lovendringer som vil bli foreslått. Det samme gjelder hvilken betydning de foreslåtte endringene vil få for straffenivået, både for voksne og for barn. Regjeringen er imidlertid klare på at våpen ikke har noen plass i våre gater, og lovforslaget skal sende et tydelig signal om at ulovlig bæring av våpen skal straffes strengere enn det som er tilfellet i dag.