Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Sivertsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 16.01.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

1 day ago 1



Astri Aas-Hansen: Antallet tips om seksuell utnyttelse av barn på digitale plattformer har økt jevnt de siste årene. Disse sakene er svært ressurskrevende å etterforske og utfordrer politiets kapasitet. De såkalte NCMEC-sakene (National Center for Missing & Exploited Children) utgjør en stor andel av den mottatte informasjonen.

Regjeringen har siden 2021 økt politiets budsjett med 31 prosent, og i statsbudsjettet for 2024 ble det øremerket 30 millioner kroner til politiets innsats mot internettrelaterte overgrep mot barn. Siden politireformen ble innført har politiet etterforsket langt flere saker enn tidligere, og flere saker er avgjort av påtalemyndigheten. Alle politidistrikt har etablert nettpatruljer som forebygger ved å være til stede på nett og i sosiale medier, og Kripos er styrket flere ganger for å sikre økt innsats mot overgrep på nett.

Tallene som er gjengitt i Stavanger Aftenblad, og av spørsmålsstiller, kan gi et noe misvisende bilde av politiets arbeid med disse sakene. Politiets rapportering til Politidirektoratet skjer tertialvis og knyttes til tidspunktet tipsene mottas, ikke når dommene avsies. Dette innebærer at domfellelser kan tilskrives tidligere år, ettersom saker ofte avgjøres lenge etter at tipset er mottatt.

Tall innhentet fra Politidirektoratet viser at antall domfellelser har økt. I 2023 ble det avsagt 18 dommer knyttet til overtredelse av straffelovens § 311, hvorav fire hadde bakgrunn i NCMEC-tips. I 2024 ble det avsagt 25 dommer, hvorav 14 hadde bakgrunn i NCMEC-tips. I 2025 ble det avsagt 27 dommer, alle med bakgrunn i NCMEC-tips. Selv om det er riktig at antallet NCMEC-tips har økt fra 2023 til 2025, nærmere bestemt med åtte prosent, er det ikke er grunnlag for å konkludere med at dette utgjør en tydelig trend.

For ordens skyld vil jeg understreke at antall tips og antall straffesaker er ikke direkte sammenlignbart, blant annet fordi et tips ikke nødvendigvis innebærer at det rent faktisk er begått en straffbar handling, og videre inneholder mange av tipsene informasjon om kun en IP-adresse, der det ikke er grunnlag for å opprette etterforskning. Flere NCMEC-tips kan også gjelde én og samme gjerningsperson.

Når det gjelder spørsmålet om disponering av ressurser i Sør-Vest politidistrikt, vil jeg understreke at prioritering og organisering av ressurser i det enkelte politidistrikt ligger til politimesterens ansvarsområde. Det er imidlertid iverksatt flere tiltak for å styrke og støtte politidistriktene i arbeidet med denne sakstypen. Politidirektoratet i samarbeid med Riksadvokatembetet, har blant annet startet en prosess med oppfølging av NCMEC-sakene. En del av oppfølgingen innebærer å foreta en gjennomgang av rutiner for behandling av rapporter fra tjenesteleverandører (bl.a. NCMEC-tipsene) nasjonalt og i distriktene, og undersøke håndteringen av tipsene. Et annet eksempel er Politihøgskolens utvikling av digitale læringsressurser som er satt i gang for å heve kompetansen på området.

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2024–2028) og stortingsmeldingen om tryggere digital oppvekst er blant regjeringens viktigste verktøy for å beskytte barn og unge mot vold og overgrep. Flere av tiltakene her retter seg mot politiets og justissektorens ansvarsområde, som f. eks. tiltakene nevnt ovenfor og vurdering av om strengere straffer kan bidra til å avskrekke nettovergripere. Men justissektorens innsats alene er ikke nok. Dette er en sammensatt og kompleks utfordring som krever en helhetlig tilnærming. Regjeringen arbeider derfor med et bredt spekter av tiltak som skal gjøre internett tryggere for barn, og ser også på muligheter for å ansvarliggjøre teknologiselskaper som eier plattformer der barn utsettes for grooming og overgrep. I tillegg er vi opptatt av å styrke det nordiske og europeiske samarbeidet for en trygg digital oppvekst.

Read Entire Article