Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 14.04.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Astri Aas-Hansen: Inndragning har de senere år vært en politisk prioritet med tydelige signaler i Prop. 1 S samt tildelingsbrev til politiet og Den høyere påtalemyndighet. Økokrim har også vært tydelige på behovet for å øke inndragningstallene. Gjennom det såkalte inndragningsløftet er målet å øke inndragnings- og erstatningsbeløpene nasjonalt til én milliard kroner innen 2027. Politiet og påtalemyndigheten er videre satt vesentlig bedre i stand til å lykkes med å inndra utbytte gjennom flere satsinger på økt kapasitet, kompetanse og bruk at teknologi. Jeg er glad for at vi ser resultater av disse satsingene, og at det er en signifikant økning i beløpene som besluttes inndratt.

Regjeringen vil fortsette å prioritere inndragning av utbytte, og iverksette flere tiltak på dette området. Blant annet viser jeg til at det er fremmet forslag for Stortinget om nye regler for selvstendig inndragning, jf. Prop. 27 L (2025–2026), Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.).

Under følger oversikt over rettskraftige inndragninger og innbetalinger for årene 2014- 2025, innhentet fra Politidirektoratet. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at statistikken over rettskraftige inndragninger er hentet fra politiets registre som tar utgangspunkt i tidspunktet for rettskraftig avgjørelse, mens statistikk over innbetalt beløp til Statens Innkrevingssentral (SI) er fordelt etter når inndragningskravet ble overført til SI. I praksis innebærer dette at ett og samme inndragningskrav kan være tilknyttet ulike år i de to kildene. De to tabellene er derfor ikke sammenlignbare år for år. Dette medfører også at det kan være utfordrende å skulle gi en presis og nyttig statistikk over hvor mye av de inndratte beløpene som faktisk er innbetalt da inndragningskravene fra flere år tilbake kan ha ligget til innkreving over lengre tid, mens de siste års inndragningskrav har ligget til innkreving i kortere tid. Oppgjør av inndragningskrav kan også skje på andre måter enn ved innbetaling ved for eksempel avskrivninger på bakgrunn av død, foreldelse, gjeldsordning eller konkurs. Det er likevel lagt ved en oversikt over andel innbetalte og oppgjorte inndragningskrav som må benyttes med nevnte forbehold.

Tabell 1. Rettskraftige inndragninger. 2014–2025
Rettskraftige inndragninger*
Antall* Beløp (MNOK)** Antall > 2 MNOK*
2014 8 784 210 15
2015 8 363 326 18
2016 7 735 166 11
2017 8 073 191 16
2018 8 985 108 9
2019 8 773 197 16
2020 8 078 982*** 15
2021 8 162 190 16
2022 9 669 180 12
2023 13 646 154 15
2024 16 637 332 22
2025 18 863 347 24
Kilde: Straffesaksregisteret (Strasak). Hentedato for 2019–2025: 10.02.2026. Hentedato for 2014–2018: 08.04.2026
* Statistikken omfatter her kun inndragning etter hjemlene for inndragning av utbytte, utvidet inndragning og inndragning av produktet av, gjenstanden for og redskapet til en straffbar handling, jf. straffeloven 2005 §§ 67-69 og straffeloven 1902 §§ 34-35. Det vil si at inndragning etter andre hjemler ikke er inkludert, som f.eks. inndragning etter Havressursloven § 65.
** Statistikk over beløp fra rettskraftige inndragninger omfatter kun inndragningskrav som i politiets registre er oppgitt i norske kroner (NOK). Antall rettskraftige inndragninger teller imidlertid alle inndragninger med rettskrafttidspunkt i det enkelte året, uavhengig av det er oppgitt en verdi i NOK.
*** I 2020 ble dom i den såkalte Cappelen-saken rettskraftig, hvilket utgjør 825 MNOK av totalen for året.

Tabell 2. Innbetalt beløp til Statens innkrevingssentral (SI). 2014–2025
Innbetalt beløp (MNOK)*
2014 158,4
2015 75,4
2016 80,7
2017 74,7
2018 54,7
2019 72,4
2020 63,7
2021 60,5
2022 78,0
2023 61,5
2024 159,6
2025 102,7
Kilde: Statens innkrevingssentral (SI). Hentedato: 07.04.2026
* Statistikk over innbetalt beløp er knyttet til tidspunktet inndragningskravet ble overført til Statens innkrevingssentral (SI). Dette er ikke nødvendigvis samme tidspunkt/år som en inndragning ble rettskraftig. De to tabellene er derfor ikke direkte sammenlignbare.
Statistikken omfatter alle typer inndragningskrav som SI krever inn på vegne av politi eller tilkjente i straffesaker.