Skriftlig spørsmål fra Mirell Høyer-Berntsen (SV) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 02.03.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Vil statsråden ta initiativ til lovendringer i utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b for å sikre at mishandlingsbegrepet omfatter alle former for vold uten krav om «redusert livskvalitet», at det gis rett til fri rettshjelp i denne type saker, og at kvinner som utsettes for vold under behandling av familieinnvandringssøknad, faktisk vil beskyttes mot utsendelse?

Begrunnelse

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) konkluderer i rapporten «Mellom vold og opphold» med at Utlendingsdirektoratet i flere saker praktiserer mishandlingsbestemmelsen i utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b med for høy terskel. Seksuell, psykisk, økonomisk og kontrollpreget vold anerkjennes i begrenset grad. Ulike voldsformer vurderes sjelden i sammenheng, og fysisk vold, herunder kvelertak, bagatelliseres. Ombudet uttrykker også bekymring for at kravet om «redusert livskvalitet» bidrar til å heve terskelen ytterligere.
Disse funnene samsvarer med erfaringene fra JURK, andre sivilsamfunnsorganisasjoner og krisesentre. I sivilsamfunnets skyggerapport til Istanbulkonvensjonen, lansert så nylig som januar 2026, pekes det på at retten til selvstendig opphold i praksis kan være lite kjent og vanskelig tilgjengelig. Kvinner som frykter å miste oppholdstillatelsen, velger å bli i voldelige relasjoner. Når kvinner forblir i vold for å sikre sitt oppholdsgrunnlag, fungerer bestemmelsen ikke i tråd med sitt formål.
Det foreligger heller ingen rett til fri rettshjelp ved førstegangssøknad etter § 53. Sakene gjelder særlig sårbare kvinner og har avgjørende betydning for deres fremtidige livssituasjon. Erfaringer fra organisasjoner som bistår kvinnene, herunder JURK og Mira-senteret, viser at flere ikke er klar over at seksuell vold omfattes av mishandlingsbegrepet, eller opplever det som tabubelagt å omtale volden. Det viser til at ved uavhengig juridisk bistand vil kvinnene i større grad kunne få klarlagt og dokumentert det samlede voldsbildet. Uten slik bistand er risikoen betydelig for mangelfull saksutredning og uriktige, inngripende vedtak.
Videre faller kvinner som utsettes for vold mens søknad om familieinnvandring er til behandling, utenfor beskyttelsen i § 53. Dersom de bryter ut av forholdet før søknaden er avgjort, kan dette føre til avslag og utreiseplikt – selv i saker hvor det pågår etterforskning av partnervold. I praksis kan dette presse kvinner til å
Europarådets Istanbulkonvensjonen forplikter staten til å sikre effektiv beskyttelse mot vold i nære relasjoner. Når både ombud og sivilsamfunn dokumenterer strukturelle barrierer, reises det spørsmål om dagens regelverk og praksis gir den reelle tryggheten loven er ment å sikre.

Svar

Astri Aas-Hansen: Jeg viser til svar 30. september 2025 på spørsmål nr. 3187 og svar 3. november 2025 på spørsmål nr. 236, og redegjørelsene som fremkommer der om oppfølging av problemstillinger knyttet til utlendingsloven § 53 første ledd bokstav b, herunder om oppfølging av regjeringens Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) og NOU 2024: 13 Lov og frihet. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om det er aktuelt å gjøre endringer i gjeldende regelverk.