Skriftlig spørsmål fra Stian Storbukås (FrP) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 13.02.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Norsk brannfaglig landsforbund (NBLF) er en interesseorganisasjon og et talerør for ansatte i norske brannvesen og for brannfaglige spørsmål i et samfunnsperspektiv.
Over 12 000 ansatte inngår i en døgnkontinuerlig førstelinjeberedskap. Brannvesenet er representert i alle kommuner og er ofte første nødetat på stedet ved alvorlige hendelser. Oppgaveporteføljen er omfattende og inkluderer blant annet brannslokking, rednings- og helseoppdrag, trafikkulykker, håndtering av CBRNE-hendelser, USAR (urban søk og redning), terrorhendelser, forebyggende arbeid og befolkningsopplysning. Samtidig har ikke bemanning, kompetanse eller finansiering økt i takt med oppgavene. Resultatet er en beredskap som strekkes til bristepunktet.

Til tross for dette er brannvesenet fortsatt ikke integrert som en likeverdig ressurs i totalforsvaret. Det mangler en tydelig nasjonal struktur som inkluderer brannvesenet på linje med Forsvaret, politiet og helsevesenet. Dette representerer et alvorlig hull i norsk beredskap, særlig i lys av klimaendringer, ekstremvær, terrortrusler og en mer uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon.

Brannvesenet er i hovedsak kommunalt finansiert, men mange kommuner mangler økonomisk handlingsrom, samtidig som staten pålegger nye oppgaver uten finansiering. Dette er ikke bærekraftig. Skal beredskapen styrkes, må sentrale beredskapsoppgaver sikres gjennom nasjonal og lovfestet finansiering, slik også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har påpekt.

Astri Aas-Hansen: Jeg vil starte med å understreke at landets kommunale og interkommunale brann- og redningsvesen er en viktig del av totalforsvaret. Totalforsvaret innebærer at sivile ressurser støtter Forsvaret i mottak av allierte styrker i væpnede konflikter og krig. I krig eller når krig truer vil militære styrker ha et særlig behov for sivil støtte. Den norske totalberedskapsmodellen er samtidig basert på at ressurser som er en del av totalforsvaret også har oppgaver ved naturkatastrofer, større ulykker og andre alvorlige hendelser.

Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å utarbeide en nasjonal risiko- og sårbarhetsanalyse på brann- og redningsområdet. Oppdraget er en oppfølging av Meld St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen, jf. Innst 242 S (2024–2025), og Meld St. 16 (2023–2024) Brann- og redningsvesenet, jf. Innst. 413 S (2023–2024). DSB ser i dette arbeidet nærmere på tre områder. Som et ledd i å klargjøre brann- og redningsvesenets rolle i krise og krig og sikre brann- og redningsvesenets rolle i totalforsvaret vil analysen, for det første, gjennomgå oppgavene til brann- og redningsvesenet som kan knyttes til å beskytte sivilbefolkningen i krise og krig. For det andre skal analysen bidra til å gi bedre oversikt over nasjonale utfordringer og behov innen områder som krever betydelig spisskompetanse og utstyr, som blant annet søk og redning i sammenraste bygninger (USAR), CBRNE-hendelser og skogbrann. Analysen vil danne grunnlag for å sikre gripbare nasjonale støtteressurser for brann- og redningsvesen i hele landet. For det tredje vil analysen vurdere om DSB skal få en tydeligere rolle og et tydeligere ansvar som nasjonal brannmyndighet ved store eller samtidige hendelser, hvor behovet for koordinering er stort.

DSB skal etter planen levere den nasjonale risiko- og sårbarhetsanalysen innen 1. april.