Slakteriet splitter bygda

– Jeg er ikke så overrasket over at de sliter, sier Bjørn Magnus Tordhol.

Han er bonde på Lesja, en av kommunene som ligger i kjerneområdet til det nye slakteriet.

Tordhol er dessuten medlemsvalgt leder i Innlandet i samvirkeorganisasjonen Nortura, og en av få bønder NRK har vært i kontakt med som vil uttale seg.

I flere bygder nord i Gudbrandsdalen er bøndene svært uenige om slakteriet, og i enkelte miljøer har temaet blitt betent.

Privat aktør eller samvirke?

Slakterihistoria på Otta er lang. Den handler om lønnsomhet og arbeidsplasser, om private aktører eller samvirketankegang, om kommunale kroner og bønder.

Vi begynner med begynnelsen:

Nortura og forgjengerne drev slakteri på Otta i nesten 70 år. I 2019 ble det besluttet nedlagt. Reaksjonene var mange og sterke. Folk gikk i fakkeltog, og dannet aksjonsgruppa «Men kua mi får dere aldri».

Og på sett og vis er det nettopp det siste det handler om: Hvem skal få kua når den skal slaktes?

Mange mener det er Nortura som skal ha den. Nortura er en samvirkebedrift. Det betyr at bedriften er eid av bøndene, og fører overskuddet tilbake til de som eier den.

Andre mener det er viktigere med arbeidsplasser lokalt.

De fleste mener imidlertid det er bra med konkurranse mellom de ulike slakteriene.

– Konkurransen førte til upopulære grep

I 2019 syntes ikke samvirkebedriften Nortura lenger at det var riktig å beholde slakteriet på Otta.

– Vi så at Nortura måtte effektiviseres dersom det skulle klare seg i konkurransen mot rasjonelle private slakterier i Oslo-regionen.

Bjørn Magnus Tordhol mener Nortura ville tapt kampen om å levere kjøtt til de store kjedene, om de ikke hadde gjort produksjonen mer effektiv.

Folk i Nord-Gudbandsdalen er imidlertid et gjenstridig folkferd, og da Nortura forsvant startet jobben der med å få etablert et privat slakteri.

I fjor høst var dette på plass. Da var over 300 millioner investert og Otta fikk igjen vel 50 slakteri-arbeidsplasser.

Helt til nå.

Der er Odd Erik Sveen daglig leder. Nylig fikk 40 av hans ansatte beskjed om at de blir delvis permittert på ubestemt tid.

– Det er fryktelig sårt å sende ut permitteringsvarsel, bare måneder etter at anlegget ble innvia. Vi håper at denne situasjonen kan avblåses så fort som mulig, sa Sveen til NRK.

• Bakgrunn:
  

Lokalmatprodusenter støtter Dalir

Det er veldig viktig med et lokalt slakteri, og vi har fått produkter fra Dalir som vi er fornøyde med, sier Anni Kirstine Byskov.

Hun driver Annis Pølsemakeri, med avdelinger i Oslo og Ringebu.

Hun sier mange av kundene hun har, er opptatt av at kjøttet kommer fra Gudbrandsdalen.

Byskov får støtte fra daglig leder Per Ivar Brenna i Skjåkmat.

– For oss betyr det alt å ha slike slakterier som Dalir, sier han.

Den støtten er ordfører Eldri Siem (Sp) i Sel glad for.

– Det tar tid å bygge opp en slik bedrift, og relasjonene mot produsentmiljøet må bygges opp over tid, mener hun.

Varaordfører Kjetil Eide, som i sin tid sto på barikadbarrikadenem aksjonen «kua mi får dere aldri» mener bøndene må være med og ta et lokalt samfunnsansvar.

Sel og nabokommunene har satset tungt på slakteriet og gitt over 30 millioner kroner til prosjektet.

Hvor langt strekker lokalpatriotismen seg?

– Det var jo en grunn til at Nortura la ned på Otta. Da er det kanskje ikke så vanskelig å forstå at de som har startet opp sliter. Innenfor rimelig reiseveg er det også flere andre slakterier, sier Christian Anton Smedshaug, daglig leder i Agri Analyse.

Han peker dessuten på en kraftig nedgang i antallet småfe og storfe de siste årene, og at det har ført til hardere konkurranse om slaktene.

• Det er ikke bare slakteriet som sliter med råvaretilgangen om dagen. Det må importeres mye kjøtt til Norge for å dekke etterspørselen:
  

Smedshaug lurer også på hvor langt lokalpatriotismen strekker seg. Er engasjementet størst i Sel og Vågå, eller er de like ivrige i andre kommuner?

Han mener belastningen med nedleggingen av Norturaanlegget for lengst er tatt.

– Da anlegget ble lagt ned var bøndene misfornøyde med det meste, men etterpå har det kommet gode jordbruksoppgjør som har ført til at bøndene nå er ganske fornøyde.

– I et stigende marked er det mye som kan gå, men nå er det en mer krevende situasjon og det betyr utfordringer for Dalir framover, tror Smedshaug.

Anders Nordstad, blogger, siviløkonom og ekspert på matpolitikk, peker på at tillitsforholdet mellom bonde og slakteri teller mye, og at det tar tid å etablere både omdømme og tillit.

– Konkurranse er sunt, monopol er uheldig, og i dette tilfellet begynner konkurransen med råvarene, påpeker Nordstad.

Han har jobbet i Brasil der det ikke er noe samvirke. Der mener han bøndene er rene leilendinger, og det tror han de hadde vært Norge også hvis det ikke hadde vært noe samvirke eller sterke merkevarer, som eksempelvis Orkla. Det maktforholdet gjør at dagligvarebransjen ikke kan diktere hele produksjonen.

– Jeg synes samvirke er bra, og at Dalir er bra. Men klarer de seg ikke, så var det kanskje ikke bruk for et slakteri til.